En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten skuff. Strømmen ble produsert av et åpent våtcellebatteri. I glasset har man fylt en elektrolytt (ukjent hvilke) og i dette ville man ha senket ned anoden og katoden. Den kjemiske reaksjonen vil ha produsert elektrisk spenning som er blitt ført videre via ledninger til polene. Disse ledningene mangler i dag. Pluss- og minusledningene kunne kobles til to ulike strømførere i metall. Ved å sette disse mot huden har man fått svake elektriske støt.
Elektrisitetens inntog i folks hverdagsliv medførte en naturlig nysgjerrighet for den nye teknologiens mulige medisinske effekt. Dette ble utnyttet og man kan se en produksjon av en rekke slike apparater i perioden 1850 - 1930-tallet (finnes flere i vår egen samling). Apparatene var ofte ment til hjemmebruk og skulle kunne kurere en lang rekke lidelser; impotens, reumatisme, skjelettsmerter, søvnløshet, depresjoner, fordøyelsesbesvær eller såkalte "kvinnelige svakheter". I dette tilfellet ville det ha vært slik at man kunne registrere de elektriske impulsene - og slik oppfatte at apparatet "virket".
Det er ting som tyder på at dette apparatet har vært i bruk mye, siden det ene skaftet har blitt reparert. Det er ikke urimelig å tenke seg at også barn ville kunne ha syntes at dette var både spennende og interessant og det har vært denne gruppen som etter hvert ble hovedbrukeren.
Photo:
Sør-Troms Museum
En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten skuff. Strømmen ble produsert av et åpent våtcellebatteri. I glasset har man fylt en elektrolytt (ukjent hvilke) og i dette ville man ha senket ned anoden og katoden. Den kjemiske reaksjonen vil ha produsert elektrisk spenning som er blitt ført videre via ledninger til polene. Disse ledningene mangler i dag. Pluss- og minusledningene kunne kobles til to ulike strømførere i metall. Ved å sette disse mot huden har man fått svake elektriske støt.
Elektrisitetens inntog i folks hverdagsliv medførte en naturlig nysgjerrighet for den nye teknologiens mulige medisinske effekt. Dette ble utnyttet og man kan se en produksjon av en rekke slike apparater i perioden 1850 - 1930-tallet (finnes flere i vår egen samling). Apparatene var ofte ment til hjemmebruk og skulle kunne kurere en lang rekke lidelser; impotens, reumatisme, skjelettsmerter, søvnløshet, depresjoner, fordøyelsesbesvær eller såkalte "kvinnelige svakheter". I dette tilfellet ville det ha vært slik at man kunne registrere de elektriske impulsene - og slik oppfatte at apparatet "virket".
Det er ting som tyder på at dette apparatet har vært i bruk mye, siden det ene skaftet har blitt reparert. Det er ikke urimelig å tenke seg at også barn ville kunne ha syntes at dette var både spennende og interessant og det har vært denne gruppen som etter hvert ble hovedbrukeren.
Photo:
Sør-Troms Museum
En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten skuff. Strømmen ble produsert av et åpent våtcellebatteri. I glasset har man fylt en elektrolytt (ukjent hvilke) og i dette ville man ha senket ned anoden og katoden. Den kjemiske reaksjonen vil ha produsert elektrisk spenning som er blitt ført videre via ledninger til polene. Disse ledningene mangler i dag. Pluss- og minusledningene kunne kobles til to ulike strømførere i metall. Ved å sette disse mot huden har man fått svake elektriske støt.
Elektrisitetens inntog i folks hverdagsliv medførte en naturlig nysgjerrighet for den nye teknologiens mulige medisinske effekt. Dette ble utnyttet og man kan se en produksjon av en rekke slike apparater i perioden 1850 - 1930-tallet (finnes flere i vår egen samling). Apparatene var ofte ment til hjemmebruk og skulle kunne kurere en lang rekke lidelser; impotens, reumatisme, skjelettsmerter, søvnløshet, depresjoner, fordøyelsesbesvær eller såkalte "kvinnelige svakheter". I dette tilfellet ville det ha vært slik at man kunne registrere de elektriske impulsene - og slik oppfatte at apparatet "virket".
Det er ting som tyder på at dette apparatet har vært i bruk mye, siden det ene skaftet har blitt reparert. Det er ikke urimelig å tenke seg at også barn ville kunne ha syntes at dette var både spennende og interessant og det har vært denne gruppen som etter hvert ble hovedbrukeren.
Photo:
Sør-Troms Museum