Volkswagen Schwimmwagen (bokstavelig talt "svømmebil") var et amfibisk firehjulsdrevet terrengkjøretøy som ble brukt mye av tyske bakkestyrker under andre verdenskrig.
Prototypen som Type 128, kom inn i fullskala produksjon som Type 166 i 1941 for Wehrmacht.
Til Volkswagen Schwimmwagen brukte man motoren og mekanikken til VW Type 86 firehjulsdrift prototype av Kübelwagen og Type 87 firehjulsdrift 'Kübel / Beetle' kommandobil, som igjen var basert på plattformen til den sivile Volkswagen Beetle. Erwin Komenda, Ferdinand Porsches første karosseridesigner, ble tvunget til å utvikle en helt enhetlig karosseristruktur siden det flate gulvkabinettet til de eksisterende VW-kjøretøyene ikke var egnet for jevn bevegelse gjennom vann. Komenda patenterte ideene sine for svømmebilen på det tyske patentkontoret.
Den tidligste Type 128-prototypen var basert på Kübelwagen-chassis i full lengde med en 2,40 m akselavstand. Pre-produksjonsenheter av 128, utstyrt med spesialsveisede karosseri, demonstrerte at denne konstruksjonen var for svak for bruk utenfor veien, hadde utilstrekkelig vridningsstivhet og lett fikk skrogbrudd foran i tverrstaget, så vel som i hjulet -brønner. Dette var uakseptabelt for et amfibisk kjøretøy. De store produksjonsmodellene (Type 166) ble derfor gjort mindre, og hadde en hjulbase på bare 2,00 m (6 ft 7 in).
Schwimmwagens ble produsert av Volkswagen-fabrikken i Fallersleben / Stadt des KdF-Wagens og Porsches anlegg i Stuttgart; med kroppene (eller rettere skrogene) produsert av Ambi Budd i Berlin. 15 584 Schwimmwagen Type 166 ble produsert fra 1941 til 1944; 14 276 på Fallersleben og 1 308 av Porsche. VW 166 er den mest masseproduserte amfibiske bilen i historien. Bare 189 eksemplar er kjent av Schwimmwagen-registeret for å være igjen i dag, og bare 13 har overlevd uten restaureringsarbeid.
Alle Schwimmwagen var firehjulsdrift bare på første gir (og bakovergir med noen modeller) og hadde ZF selvlåsende differensialer på for- og bakaksel. Som med Kübelwagen hadde Schwimmwagen baknav med portalgir som ga bedre bakkeklaring, samtidig som de reduserte dreiemomentbelastningene med girreduksjon på hjulene. Schwimmwagen hadde en toppfart på 80 km / t på land.
Ved kryssing av vann, kan en skruepropell senkes ned fra bakdekket / motordekselet. Når du er på plass, kjører en enkel kobling rett fra en forlengelse av motorens veivaksel. Dette betydde at skruedrift alltid kjørte fremover. Schwimmwagen hadde en toppfart på 10 km / t (6 mph) i vannet. For å reversere i vannet var det valget mellom å bruke standardutstyrspadelen eller kjøre landdrevet i revers, slik at hjulrotasjonen sakte kunne ta kjøretøyet tilbake. Forhjulene doblet opp som ror, så styringen ble gjort med rattet både på land og på vann. Schwimmwagen kunne også styres av passasjerene ved hjelp av de nevnte padlene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».