Tømmertillegging ved Gausa i Gausdal i Oppland. Fotografiet er tatt oppover langs elva, i motstrøms retning. I forgrunnen hadde tømmerkjørerne veltet tømmer slik at stokkene lå dyn...

Gausavassdraget er bortimot 7 mil langt, og det har et nedslagsfelt på om lag 930 kvadratkilometer. Elveløpet starter ved utløpet av Fagerlivatnet, i grensetraktene mellom Nord-Fron og Sør-Fron kommuner. Her er vassdraget lite, og går under navnet Håkåsæteråa. Etter å ha passert Håkåsætervatnet, skifter vassdraget på nytt navn, til Labba. Den renner inn i Vestre Gausdal. Ved Nese- og Klåpegardene dreier elveløpet litt sørøstover mot Svatsum-grenda. Her kalles vassdraget Jøra eller Storelva. Det siste av disse navnene gjenspeiler nok at vassdraget tar opp stadig flere sidebekker og -åer, og dermed får stadig større vannføring. Et av de største tilløpene er den drøyt to mil lange Augga, som fører vann fra den vestlige delen av gamle Fåberg kommune mot sammenløpet med Jøra ved Bø (sentrum i Vestre Gausdal). Deretter renner Jøra nordøstover gjennom skaret mot Østre Gausdal, der Jøra forenes med hovedelva i denne delen av bygda, Gausa, like nedenfor Segalstad bru. Herfra renner elva videre sørøstover gjennom Follebu, og Rudsbygda i Fåberg. Cirka 55 kilometer av Gausa-vassdraget var fløtbart omkring 1900. Virksomheten ble administrert som to «fordelinger», men det var vanligvis beskjedne tømmermengder i den øverste av dem. Fløtinga ble vanligvis avviklet i løpet av to-tre uker. At det gikk såvidt raskt unna skyldtes dels at hindringene i elvetopografien var overkommelige, dels at vassdraget vanligvis har rikelig vannføring i vårsesongen. 1966 later til å ha vært det siste ordinære fløtingsåret i Gausa. Året etter ble det kun ekspedert en liten slump som hadde ligget over fra foregående sesong. Etter dette var Frya og Tromsa de eneste sideelvene til Gudbrandsdalslågen som fortsatt hadde fløting. Også dette opphørte etter 1969-sesongen. Slepefløting på Mjøsa fortsatte til og med 1980. Etter 1985 var det slutt med fløtinga også i Glomma.

Den 13. januar 1911 fikk skogeierne langs Jøra og Gausa kongelig approbasjon på følgende regler for fellesfløtong o vassdraget:

«Res. om fællesfløtningen i Jøra-Gausa vasdraget i Kristians amt

Nedenstående i generalforsamling den 1. april 1910 vedtagne regler for fællesfløtning i Jøra-Gausa-vasdraget i Kristians amt approberes i medhold av lov angaaende vasdragenes benyttelse m.v. av 1. juli 1887 § 59 som gjældende indtil videre:

§ 1.
Foreningens formaal er for medlemmenes fælles regning at besørge udført fløtningen av trævirke i Gausa og Jøra fra Vestre Gausdals grænse mot Fron til Lillehammer lense og ved regulering av vasdraget at gjøre dette bedre skikket for en hurtig og sikker fremfløtning av virket.

§ 2.
Medlem av foreningen er enhver, der har tømmer til fløtning i vasdraget. Stemmeret kan utøves ved skriftlig fuldmagt til andet medlem, dog kand ingen avgi mer end 3 stemmer. Alle saker avgjøres ved simpel stemmeflerhet, idet formandens stemme i tilfæle gjør utslaget. Forslag til forandring i lovene skal være indkommet til styret mindst én maaned før indkaldelsen til den ordinaire generalforsamling, der avholdes senest inden midten af mars maaned efter bekjendt-gjørelse i to av Lillehammer-avisene me mindst 14 dages varsel.

§ 3.
Foreningen ledes av et styre paa 5 medlemmer med samme antal varamænd, en fra Faaberg, 1 fra Østre Gausdal, 1 fra Augedalen, 1 fra strækningen Forset bro til Vaarsetervolden og 1 fra strækningen ovenfor. Funktionstiden er 2 aar. Efter 1 aar udtræder efter lodtrækning 2 medlemmer og senere efter tur de som har fungert længst. Styret vælger hver aar inden sin midte en formand og en næstformand.

§ 4.
Paa den ordinaire generalforsamling fremlægger styret beretning og revidert regnskap saavel vedkommende fløtningen som reguleringsarbeidene i det forløpne aar, samt forslag til ordning av aarets fløtning og de reguleringsarbeider, er ansees paakrævet i vasdraget. Derhos foretages valg paa medlemmer av styret samt 2 revisorer.

§ 5.
Styret har efter generalforsamlingens beslutning at besørge fløtningen og reguleringsarbeidene utført paa bedste og billigste maate og i det hele vareta foreningens tarv.

Styret antar en regnskapsfører og kasserer og bestemmer hans løn, der utredes av elvekassen. Likeledes kan styret anta en fløterhusbond, der har at føre det specielle tilsyn med fløtningen. Hans løn indgaar i fløtningsomkostningene og bestemmes av styret. Fløtningsomkostningene fordeles rodevis efter et forhold, som hvert aar bestemmes av generalforsamlingen. Der føres særskilt regnskap for fløtningen og reguleringsarbeidene eller elvekassen.

§ 6.
Leverandørerne er forpligtet til at slaa sit tømmer paa elven efter ordre fra styret eller fløterhusbonden. Sker ikke dette, besørges tømmeret utslaat for leverandørernes regning.

Længere tømmer end 14 alen eller andet trævirke, der medfører uforholdsmæssige vanskeligheder for fløtn
ingen, maa ikke medtages uden styrets samtykke.

§ 7.
Vasdraget inddeles i følgende roder:

1ste rode fra Lillehammer lense til Flaakaali bro,
2den rode fra og med Flaakaali bro til og med Vesle-elven,
3dje rode fra Vesleelven til Forset bro,
4de rode fra Forset bro til Bjerkhage bro,
5te rode fra og med Bjerkhage bro til Helleberg bro,
6te rode fra og med Helleberg bro til Sønstegaard bro,
7de rode fra og med Sønstegaard bro til Gausdals grænse mot Fron.

§ 8.
Til vasdragets regulering og vedlikehold, renter og avdrag av elvekassens gjæld, samt administrationsudgifter m.v. erlægges til foreningens elvekasse en avgift pr. tylt tømmer, der fremflødes fra roden beregnet efter det av generalforsamlingen bestemte dimensionsforhold, saaledes at der pr. normaltylvt fra

1ste rode betales 6 øre,
2den rode betales 9 øre,
3dje rode betales 11 øre,
4de rode betales 14 øre,
5te rode betales 16 øre,
6te rode betales 18 øre,
7de rode betales 20 øre.»

Collapse text