Konferanse om fremtiden. Ljørdalen, Trysil, Hedmark. Dette fotografiet ble muligens tatt under en presentasjon av ny generalplan for Ljørdalen i 1969. Planen var utarbeidet av land...

Lørdag 18. januar 1969 hadde regionavisa Østlendingen følgende reportasje om arealplanen for Ljørdalen:

«Generalplanutkastet viser Ljørdalens store muligheter.
Hovedidéen i landskapsarkitekt Magne Vangens utkast til generalplan for Ljørdalen er å innrette arealbruken slik at områdets karakter a. naturmiljø blir mest mulig bevart. Dette vil øke områdets verdi og attraktivitet både for den lokale befolkning og for turistene. Utbyggingsområdene bør derfor begrenses mest mulig både i antall og omfang, og slik at en oppnår en hensiktsmessig utnytting av naturområdene – samtidig som en må være sikret en rimelig økonomisk avkastning. Dette betyr at grunnen i utbyggingsområdene i alt vesentlig må utnyttes relativt sterkt, heter det i beskrivelsen av utkastet, som er det første i Hedmark.

Det forutsettes i alt vesentlig at arealene i planområdet fortsatt nyttes som landbruks- og naturområder hvor foruten jordbruk, også jakt og fiske, vilt og fiskepleie kan drives som før. Ut over det som blir nevnt i et senere avsnitt om byggeområder, skal det i landbruks- og naturområdene bare være tillatt med bygg og anlegg som har direkte tilknytning til jordbruk og skogbruk. Så langt det er mulig, bør en unngå å bebygge grunn som er registrert som dyrket jord, dyrkningsjord, skog av høy og middels bonitet og snaufjell.

Boligområder
Vestover fra Ljørdalen sentrum og nord for veien til Østby finnes det tilstrekkelig velegnede arealer for boligbebyggelse med utvidelsesmuligheter mot vest og nord. Ledig tomteplass på vest- og nordsiden av Ljørdalsveien og veien til Østby bør avsettes til tjenesteytende funksjoner. Det er foreløpig avsatt et areal på cirka 20 dekar til boligbygging. Området er delvis skogbevokst og ligger inntil eksisterende bebyggelse i Ljørdalen sentrum.

Industriområder
Arealer for industri vil bli utpekt på disposisjonsplanen for de sentrale deler av Ljørdalen. Foreløpig er det bare antydet at småindustri bør kunne tillates drevet for eksempel på nedlagte bruk hvor en kan finne både ledig husrom og tomteplass. Imidlertid må hvert enkelt tilfelle vurderes nøye og skulle det bli snakk om å etablere plasskrevende industri, hvor det kan være fare for støy, forurensninger og liknende, bør den plasseres utenfor boligbebyggelsen, helst sør for sentrum.

Områder for fritidsbebyggelse
Hovedtyngden av disse utbyggingsområdene ligger på østsiden av dalen langs Ljøra og opp mot Fulufjellet og Brynsflået. Områdene har gode adkomstmuligheter og de har god kontakt og tilknytning til store naturområder. Det er flere muligheter for skitrekk og skiheiser i nærheten av utbyggingsområdene. Grunnforholdene er slik at mulighetene for løsning av drikkevannsforsyning og avløp er tilfredsstillende.

I utkastet skisseres følgende framgangsmåte for utviklingen av fritidsbebyggelsen i Ljørdalen:

Feltutbygging
Dette er utbyggingsområder av høy standard. Det bør være adkomst for bil til hver hytte, og elektrisitetsforsyning og vann og kloakkforhold må være ordnet. Det er utpekt fire slike områder i Ljørdalen med et samlet areal på ca. 6 000 dekar. Det antydes utbygget med 700-800 hytter framover til 1980. Det må kreves utarbeidet reguleringsplaner for områdene og en eller annen form for grunneiersamarbeid er nødvendig for å få planene realisert.

Skitrekk
I område 1 og 2 ved Skåret og Floden bør det innenfor utbyggingsområdet avsettes arealer for enklere serviceanlegg, som f.eks. kiosker, overnattingssteder, campingplasser, caravanplasser og lignende. I sørvest-hellingen av Fregn er det trolig muligheter for et skitrekk, likeledes bør et område fra Nysetra mot Storbekkåsen reserveres for skitrekk mens det oppe på Storbekkåsen er muligheter for flere småtrekk.

Område 3 like øst for Ljøra bør kunne betjenes fra Ljørdalen sentrum og et eventuelt område ved Foss-Nyseter fra et framtidig kollektivanlegg/turistsenter ved Storbekkåsen.

Området kan betraktes som opptakten til en større utbygging av Storbekkåsen og er i første rekke avhengig av om det etablerte andelslag i Ljørdalen får erhvervet de nødvendige arealer av statens grunn og om tilstrekkelig kapital kan reises.

Åpen bebyggelse
Det er fritidsbebyggelse som utformes slik at den i langt sterkere grad enn feltutbyggingen underordner seg landskapet. Tett utbygging antages å bli betydelig lavere og avpasses etter landskapet og etter grunnens evne til å oppta avløpsvann og forurensninger. En må regne med en noe lavere standard her enn i feltutbyggingsområdene og veier og luftstrekk for strøm ført fram til den enkelte hytte kan ikke påregnes. Områder hvor denne formen tenkes anvendt er bare løselig antydet på planutkastet. Endelig lokalisering foretas først under detaljplanarbeidet. Det vil være både ønskelig og nødvendig at rettighetshaverne helst før planleggingen settes i gang, starter opp et grunneiersamvirke med tanke på dannelse av fjellplanlag.

For øvrig må ikke utbygging påbegynnes i noen av disse områdene før det foreligger reguleringsplan eller disposisjonsplan.

Spredt bebyggelse
Spredte hytter i utmarka kan tillates etter søknad anbefalt med strenge restriksjoner som sikrer at den enkelte hytte i tilstrekkelig grad blir underordnet omgivelsene.

Det er ikke utpekt reservearealer for utbyggingen. Det regnes imidlertid med at planen må tas opp til revisjon for eksempel om ti år og at eventuelle nye utbyggingsarealer kan pekes ut da. På grunnlag av de områder som er ferdig utbygget vil en trolig da ha høstet så mange erfaringer at en lett kan gjøre seg opp en mening om det er forsvarlig å fortsette utbyggingen.

Camping
Det er utpekt tre områder egnet for camping i Ljørdalen. Det ene området er et fint skogbevokst areal mellom fylkesveien og elva om lag 1,5 kilometer sør for Ljørdalen sentrum, det andre ligger 200 meter sør for sentrum, også mellom veien og elva, mens det tredje aktuelle området ligger ved Land/Halvorsvadet, om lag fem kilometer sør for sentrum.

I tilknytning til en svensk utredning, bør det utredes nærmere om Brattfjellet, Fulufjellet, Brynsflået og Faksefjell på norsk side skal underlegges strengere restriksjoner, en utredning som i første rekke bør ta sikte på å klargjøre om disse fjellpartiene landskapsmessig har slike kvaliteter at de er fredningsverdige.

I planutkastet er det tatt med en sammenstilling av utgiftene til veier, vann og kloakk, i følgende rekkefølge:

Veien Ljørdalen – Linnes 400 000
Tangådalsveien 100 000
Veien til Storbekkåsen 275 000
Bru over Ljøra 240 000
Vannanlegg 300 000
Mer om utkastet siden.»

Collapse text