Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. He...

About the object

• Identifier SJF.1996-01546
• Avbildet sted Norge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Strandbygda Stavåsen
• Specific subject terms Skogbruk Skogsarbeid Tømmerkjøring Arbeidshest Hest Lunning Seletøy Bøyledrag
• Subject

  Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent et bøyledrag. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene.

  Bøyledraget var et lunneredskap som ble lansert av skogsarbeideren Emil Ruud fra Nord-Odal i 1937. De bakre endene av skjækene var jernbleslåtte, slik at de kunne fungere som meier. På oversida av de beslåtte skåkendene var det påsatt ei omvent U-formet bøyle av kanaljern. Under denne bøylas midtparti kunne tømmerkjøreren ved hjelp av korte kjettinger - «snarelenker» - feste endene av tømmerstokker (vanligvis tre av gangen), noe hevet fra bakken. De bakre endene av stokkene slepte langs bakken på snødekt mark.

• Type Photograph