To menn, fotografert mens de sto i en samtale på dambrua ved den nordre Slemsjødammen, altså ved utløpet av Nordre Slemsjøen i Åmot. Bildet later til å være tatt en dag med flom, m...
Slemma er et vassdrag som har sine øverste kilder i myrområdene nordvest for fjellet Byringen i Rendalen og renner sørøstover. Der passerer elva kommunegrensa mot Åmot, hvor den re ...
Slemma er et vassdrag som har sine øverste kilder i myrområdene nordvest for fjellet Byringen i Rendalen og renner sørøstover. Der passerer elva kommunegrensa mot Åmot, hvor den renner gjennom de to Slemsjøene, før den når Slemoset i nordenden av Osensjøen. Slemma er døyt 2 mil lang. På et fløtingskart som ble utarbeidet omkring 1. verdenskrig er Stordammen den øverste av seks fløtingsdammer i dette vassdraget. Nedenfor fulgte Lilledammen, og på Åmot-sida av kommunegrensa lå Buøydammen, Nordre Slemsjødam og Søndre Slemsjødam. I 1881 ble det bestemt at fløtinga i Slemma skulle organiseres i to «fordelinger», altså ved hjelp av to fløterlag med hver sin fløterhusbond. Grensa mellom de to fordelingene gikk ved den dammen som befant seg ved utløpet av den nordre Slemsjøen. Hvor langt oppover det var mulig å fløte er foreløpig litt uvisst, men de tre nevnte dammene i den delen av vassdraget som lå i Rendalen skulle sannsynligvis magasinere vann som kunne det gjøre det mulig å få fram tømmer i et område der Slemma var så lita og grunn at tømmeret ellers ville hatt lett for å sette seg fast.
SubjectTo menn, fotografert mens de sto i en samtale på dambrua ved den nordre Slemsjødammen, altså ved utløpet av Nordre Slemsjøen i Åmot. Bildet later til å være tatt en dag med flom, men det ene damløpet sto åpent. Det er noe uklart om dette var en nåledam eller lukedam. Dette framgår imidlertid av SJF.1990-01739, som viser samme dam, satt med «nåler», planker som ble stilt tett i tett, som en vegg mellom en terskelstokk på botnen av damløpet og motstrøms side av dambrua. Løpet var så bredt at man hadde funnet det nødvendig å gi bjelkebrua mellom damkarene en understøtning på midten. Damkarene var steinfylte tømmerkistekar som var nedoverskrådde fra midtpartiet mot ytterendene. Damarmene var lagd av jord og grus, og mangelen på vegetasjon i skråningene kan tyde på at de var forholdsvis ferske da dette fotografiet ble tatt, i 1921. Vannlinja på nedre del av damarmene var steinsatt, antakelig for å forebygge erosjon ved bølgeslag. På østre elvebredd, til høyre på bildet, ser vi et lite tun omgitt av engarealer. Dette er antakelig småbruket Nordre Dambua.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».