Betongskådam ved Brattfossen i Trautåa i Nord-Odal, fotografert våren 1954, året etter at denne dammen ble støpt. Skådammen var en mur, et skjerm som skulle hindre at tømmeret drev...
SubjectBetongskådam ved Brattfossen i Trautåa i Nord-Odal, fotografert våren 1954, året etter at denne dammen ble støpt. Skådammen var en mur, et skjerm som skulle hindre at tømmeret drev på land når vannføringa var høy, noe som ville ha ført til at stokkene etterpå måtte bæres tilbake til det strømmende vannet i elvløpet. Da dette fotografiet ble tatt var den cirka ett år gamle skådammen knekt i tre deler, og hadgde veltet inn i elveløpret. På grunn av forskyvninger mellom bruddstykkene var muren forvandlet fra en skjerm som skulle avvise tømmeret til et stengsel som fanget stokkene, og dermed et problem for fløterne, Om årsakene til at denne stokken fikk så kort levetid noterte fløtingsfunksjonæren som arkiverte dette fotografiet: «Dårlig blanding og elendig prosentsten».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».