Fra fløtinga i Løsetåa i Nord-Odal våren 1955. Dette fotografiet er tatt den 12. mai, den dagen fløtinga i dette vassdraget startet dette året. Fra da av var fløterne beskjeftiget ...
SubjectFra fløtinga i Løsetåa i Nord-Odal våren 1955. Dette fotografiet er tatt den 12. mai, den dagen fløtinga i dette vassdraget startet dette året. Fra da av var fløterne beskjeftiget med å få tømmeret ned til innsjøen Råsån eller Råsen et par uker. Bildet oppgis å være tatt nedenfor Køidammen, som var den nest nederste av de fem dammene på strekningen mellom Ottsjøen eller Otten og utløpet i Råsån. Vi skimter et kvitskummende fossefall i bakgrunnen, til venstre i bildet. Til venstre i forgrunnen lå det ei flakvelte med tømmer som skulle rulles ut i vassdraget. Det som har opptatt fløtingsfunksjonæren som tok bildet var antakelig det «elverensnings- eller elveforbedringsarbeidet» som var utført her. I midten av 1950-åra ble det brukt bulldoser som skyflet stein fra elvefaret opp på elvebreddene i dette vassdraget. På denne måten ønsket man å bedre framkommeligheten for fløtingsvirket. Ved å redusere faren for at stokkene hektet seg fast og filtret seg sammen i hauger i elveløpet kunne man effektivisere fløtinga.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbåndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».