Photo: Rugsveen, Magne / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Osmundbrakka, koia for tømmerfløterne på Nesset ved elva Nordre Osas utløp i Osensjøen i Åmot kommune i Hedmark. Dette om lag 6 mil lange vassdraget renner inn i innsjøens nordende...

About the object

IdentifierSJF.1989-00803
Avbildet stedNorge Hedmark Åmot Osmundsand Nordre Osen
Specific subject termsKoie Mannskapsbrakke Tømmerfløting Innkvartering
SubjectOsmundbrakka, koia for tømmerfløterne på Nesset ved elva Nordre Osas utløp i Osensjøen i Åmot kommune i Hedmark. Dette om lag 6 mil lange vassdraget renner inn i innsjøens nordende, og mye tømmer fra Nordre Osas nedslagsfelt ble fra gammelt av samlet i ei lense utenfor elveosen med sikte på videre buksering i bommer mot Valmen og elva Søndre Osas utløp på vestsida av Osensjøen. Virksomheten rundt denne lensa, var nok hovedårsaken til at det var behov for et forholdsvis stort husvære akkurat her. Etter at fløtinga i Nordre Osa ble avviklet, omkring 1970, fikk skogeierne i dette området kjørt tømmeret sitt på lastebiler til Osmund. Da dette fotografiet ble tatt, i 1984, ble tømmeret skjøvet ut i vannet fra en velteplass mellom bilvegen og strandlinja ved hjelp av en hjullaster når sjøen ble isfri om våren, men fløterne hadde fortsatt mye arbeid med å samle tømmeret i bommer før bukseringa med slepebåten Trysilknut kunne starte.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Norges største fløtingsvassdrag, Glomma. Ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum holdt man nær kontakt med ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening, og etablerte noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Hovedaktørene i dette prosjektet var historikeren Øivind Vestheim og fotografen Ole-Thorstein Ljøstad. Målet var at prosjektet skulle sikre et bredt spekter av kildemateriale fra den økonomisk viktige aktiviteten Glomma-fløtinga hadde vært. Museet anså så vel faste fløtingsinnretninger, løse gjenstander, fotografisk materiale, muntlig formidlete minner og arkivalia for å være «kilder» i denne sammenhengen. Vestheim og Ljøstad hadde dessuten store ambisjoner for «samtidsdokumentasjon» de to siste fløtingssesongene. Materialet de innhentet skulle gjøres til gjenstand for vitenskapelig bearbeiding, og formidles så vel i bokform som gjennom utstillinger i museet. En del av fløtingas faste kulturminner ble overlatt til grunneierne for en symbolsk pris, og et par av lenseanleggene ble overlatt til organisasjoner som ønsket å etablere fløtingsmuseer. Det største og mest ambisiøse av disse prosjektene var knyttet til Fetsund lenser i Akershus. Norsk Skogbruksmuseum overtok fløtingssenteret Sørlistøa ved Osensjøen i Hedmark som formidlingssted knyttet til tverreelv- og innsjøfløting. Glomma fellesfløtingsforening overlot Skogbruksmuseet fotosamlinga si, mens arkivene ble avlevert til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende ved Fetsund lenser. Der ble ordningsarbeidet startet under ledelse av Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet, seinere videreført av Elin Mortensen og Thomas Støvind Berg i det museet som etter hvert vokste fram ved lenseanlegget på Fetsund. Øivind Vestheims bok om Glomma-fløtinga, «Fløting gjennom århundrer», kom i 1998.
- Fotografering: 1984
- FotografRugsveen, Magne (1955)
  - Adresse,Norge Hedmark Hamar Ingeberg
  - ProfessionAvdelingsdirektør Konservator, museumsleder, etnolog Museumsdirektør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - DigitaltMuseumSearch in «Rugsveen, Magne»
- Avbildet stedNorge Hedmark Åmot Nordre Osen Osmundsandsikker