Såkalt «flaking» eller «golving» under bygging i Bronkåa i 1950. Den øvre delen av dette vassdraget danner grense mellom Romedal på Hedmarken og Våler i Solør, men de siste par ki...
Bronkåas øverste kilde er Holsjøen, som ligger om lag 530 meter over havet, på grensa mellom Romedal og Våler i Hedmark. Derfra renner vannet under navnet Holsjøbekken, stadig som ...
Bronkåas øverste kilde er Holsjøen, som ligger om lag 530 meter over havet, på grensa mellom Romedal og Våler i Hedmark. Derfra renner vannet under navnet Holsjøbekken, stadig som grense mellom de to nevnte prestegjeldene, nordover mot sjøene Vesle-Sorten og Sorten. Fra nordenden av det vatnet, som har et areal på cirka en halv kvadratkilometer, dreier vassdraget nordøstover, nå under navnet Sortåa mot neste sjø, som heter Velt-Bronken. Denne sjøen fikk også vann fra et sideløp som kommer fra Sætersjøen i sørøst. Fra nordenden av Velt-Bronken er det bare et par kilometer nordover til sørenden av Stor-Bronken, som har et vannspeil på drøyt 3 kvadratkilometer. Fra damvika i den nordøstre enden av denne sjøen renner vannet videre i det som nå kalles Bronkåa, nordøstover 3-4 kilometer mot utløpet i Glomma, som kalles Oset og ligger om lag 170 meter over havet. Distansen mellom Holsjøen og Oset er cirka 2 mil. Hele strekningen har vært fløtbar, men det var ikke hvert år det ble levert tømmer ved Holsjøbekken. Fløtinga i Bronkvassdraget var avhengig av at vannføringa ble regulert ved hjelp av en serie dammer. Den øverste av disse var Holsjødammen, som lå ved utløpet av Holsjøen. Også Sætersjøen, som hadde avløp mot Velt-Sorten hadde sin dam. De neste dammene lå ved utløpene av Velt-Sorten og Sorten. I åa litt nedenfor Sorten lå Vesledammen. Deretter var det dammer ved utløpene av Vesle-Sorten og Sorten. Den nederste dammen i Bronkvassdraget lå omtrent der åa krysser kommunegrensa mellom Våler og Elverum, i nordenden av Sætermyra. Til sammen var det altså åtte fløtingsdammer i Bronkvassdraget.
SubjectSåkalt «flaking» eller «golving» under bygging i Bronkåa i 1950. Den øvre delen av dette vassdraget danner grense mellom Romedal på Hedmarken og Våler i Solør, men de siste par kilometerne før utløpet i Glomma, der vi antar at dette fotografiet er tatt, ligger i Elverum. Golvinga var en slags skjerm som ble lagt på elvebotnen på steder der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast, i dette tilfellet en steinete elvesving i noe hellende terreng. Konstruksjonen besto av rundtømmer, lagt tett og parallelt i strømretningen, på et underlag av krysslagt rundtømmer. I svingen til høyre i bildet hadde man også satt opp en skådam, en vertikalstilt skjerm av samme materiale. Skådammen skulle forebygge at sentrifugalkrafta fikk drive tømmerstokkene inn på elvebredden. Flakninger eller golvinger skulle helst plasseres slik at de hele tida lå under vannspeilet, noe som forsinket råteprosessene i materialene, men her var ikke det mulig. Det var antakelig bare under vårflommen og når det ble sluppet damvann i forbindelse med fløtinga at golvinga på bildet var oversvømt av vann.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».