Leiv Ørbak fra Elverum spikker til en pinne som han skulle bruke under grindalsfluefisket på Glomma. I dette spesielle isfisket nyttiggjorde man seg en spesiell steinflueart (Capn...
SubjectLeiv Ørbak fra Elverum spikker til en pinne som han skulle bruke under grindalsfluefisket på Glomma. I dette spesielle isfisket nyttiggjorde man seg en spesiell steinflueart (Capnia sp.) som lokkemat. På nyfestadiget lever «grindalsdflua» eller «sprela», som den også kalles, i vann. Når sollyset blir kraftigere utover våren søker nymfene mot lyset i sprekker i isen, der de etter hvert kravler seg opp i dagen, hvor de utvikler vinger og blir til små fluer. Det er som nymfer at dette insektet er interessant for fiskerne. De hogger derfor hull på isen, som de fyller med et tynt snølag, for å hindre at fluene kommer seg helt opp. Snøen med alle nymfene kan de etter hvert samle i et spann. Under fisket slipper de nymfer ned i fiskehullet eller et ovenforliggende hull, der de tiltrekker seg sik og harr. Fiskerne la seg deretter på magen, med et eller annet underlag på isen, og blikket vendt ned i vannmassene. Der fisket de, vanligvis med et snøre med en krok med meitemark som agn, men i noen tilfeller også med en tynn messingtråd med ei renneløkke i enden. Enten fisken ble tatt på krok eller snaret, så ble snøret eller messingsnora handtert ved hjelp av en cirka halvmeterlang pinne, som gjerne ble hentet fra lauvkrattet ved elvebredden, slik det ble gjort da dette fotografiet ble tatt. Fotografiet ble tatt våren 1966.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».