Innsig av myrmalm ved en bekk i Elverum, Hedmark, fotografert våren 2018. Myrmalmen utfelles fra vann, ofte i myrer eller innsjøer (kalles da «sjømalm»). Ut fra erfaring visste m...

About the object

• IdentifierSJF-F.011856
• Avbildet stedNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalensikker
• Specific subject termsBekk Jern Metallurgi Myrmalm Natur
• Subject

  Innsig av myrmalm ved en bekk i Elverum, Hedmark, fotografert våren 2018. Myrmalmen utfelles fra vann, ofte i myrer eller innsjøer (kalles da «sjømalm»). Ut fra erfaring visste man at dette ofte skjedde på steder der myrene fikk et jevnt tilsig av vann fra ovenforliggende områder. Jern fra berg og stein, sand eller morenemateriale oppløses i det oksygenfattige miljøet nede i torvmassene. Det man finner i slike miljøer er gjerne jernhydrater – FeOOH – som har en okergul farge, ofte iblandet litt SiO2 – silisiumdioksid. Fram til første halvdel av 1500-tallet var det utelukkende slik malm som var grunnlaget for norsk jernproduksjon. I tidlig nytid gikk man over til å bruke bergmalm, som ble smeltet i digre masovner.

  Ole Olsen Evenstad II (1739-1806), som i 1782 fikk trykt sin «Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal», beskrev myrmalmletinga slik:

  «Til Eftersøgningen bruges et Jern, som her kaldes Malm-Spid, og smedes omtrent 1 ½ Alen langt, 3 a 4 Linier eller Straae i Giennemsnit, ottekantet, spidst ned til Enden, og paa den øverste Ende forsynet med en Bøiel til at holde Haanden udi, samt vel jevnt og glat, alt saaledes som hosfølgende 1ste Tabel Fig. VI viser.

  Naar man nu har fundet en Myr af den Beskaffenhed, som meldes i 1ste Kapitel, bruges Malm-Spidet ved at stikkes ned i Myren, saavel ved Bredderne, som hvor derpaa findes Træer, Tuer, Lyng, Græs, Forhøininger, Vandtræk eller sumpige Steder, hvorigjennem Vand sier. Gaar Spidet meget let ned og op, da er der ingen Malm, men gaaer det tungt, saa er man vis paa at have fundet Malm, og da trykkes spidet vel ned, samt dreies omkring nogle Gange førend det trækkes op igjen. Jern-Malmen, der, ligesom Jern-Fiil Støv, hæfter sig fast ved Spidet naar det trykkes ned, og trækkes op, er Aarsag til at det gaar tungt. Af den Malm der saaledes hænger ved Spidet, naar det trækkes op, kan bedømmes om Malmen er fin eller grov, og hvilken Farve den har.»

• Type Photograph