Hjørdis Furuheim i døråpningen i til ei slåttebu fra Femundsåsen i Røros kommune. Denne bygningen ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum (fra 2003 Norsk Skogbruksmuseum) i 1966 (jf...

About the object

• IdentifierSJF-F.009607
• Avbildet personFuruheim, Hjørdis (1918 - 2016)sikker
  • Adresse,Norge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen General Helsets veg 23 B, 2407 Elverum
  • ProfessionKontormedarbeider
  • GenderKvinne
  • NationalityNorsk
  • DigitaltMuseumSearch in «Furuheim, Hjørdis»
• Avbildet stedNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Norsk skogmuseum, Friluftsmuseet på Prestøya gnr/bnr 31/15sikker
• Specific subject termsMuseum Bu Boforhold
• Subject

  Hjørdis Furuheim i døråpningen i til ei slåttebu fra Femundsåsen i Røros kommune. Denne bygningen ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum (fra 2003 Norsk Skogbruksmuseum) i 1966 (jfr. SJF-B.0028). Koia var en gave fra Johannes Larsen Feragen (1899-1982) på garden Bakken i grenda Brekken. Tilhørigheten til eiendommen Bakken er bakgrunnen for at dette husværet har vært kalt «Bakkabua». Den oppgis å være oppført i 1808. Bua er 390 centimeter lang på vestsida, 400 centimeter lang mot øst, og 395 centimeter bred (begge gavler). Grunnflata er altså 15,6 kvadratmeter. Det er åtte stokker i hver av langveggene og tolv i gavlene. Planke- og stokkender fra briskene inne i bua er ført gjennom gavlveggene, mellom første og andre omfar. Bua har åstak med mønsås og to sideåser på hver side. Mønsåsen er for øvrig delt, ettersom det et en ljore (60 X 100 centimeter) midt i taket. Mot denne røykåpningen kviler mønsåsen på tverrkabber som ligger an mot sideåsene. Taket er tekket med torv. Innredningen er enkel. Den består av to snaut 90 centimeter brede brisker, lagd av planker, men med tømmerstokker som avgrensninger mot den midtre delen av rommet. På jordgolvet her er det en tørrmurt eldpall (åre), cirka 110 centimeter lang, 70 centimeter bred og om lag 35 centimeter høy. Bua har ingen vinduer, men ei inngangsdør midt på den søndre gavlen. I fjellbygdene i Røros-traktene har februket vært den dominerende greina av jordbruket, rett og slett fordi klimaet var for tøft for dyrking av de fleste matvekster. De dyrkete arealene omkring gardene var gjennomgående små, og det var helst stråfôr som ble dyrket med sikte på å berge buskapen gjennom vinteren. Til gjengjeld var utmarka viktigere i gardsdrifta her enn i mange lavereliggende områder. Her ble det hentet mye myrgras – starr. Denne koia ble brukt som kvile- og overnattingssted under arbeidet med slikt utmarksfôr.

  Hjørdis Furuheim (191.-2016) var født og oppvokst i et skogsarbeidermiljø i Kynnberget i Elverum. Hun hadde gode teoretiske evner, men fikk som de fleste andre i sitt oppvekstmiljø bare grunnskoleutdanning. Ungjenta fra Kynnberget måtte tidlig ut i arbeidslivet. Først hadde hun tjeneste på forskjellige garder, seinere arbeidet hun ved Rena Kartonfabrik. I 1962 ble Hjørdis Furuheim engasjert som medhjelper for Tore Fossum, som et års tid hadde vært Skogbruksmuseets eneste ansatte. I begynnelsen fikk hun ansvar for omvisninger, aksesjonsføring av innkomne gjenstander og en del andre kontoroppgaver. Etter at museets nybygg sto ferdig på 1970-tallet vokste staben med nye medarbeidere med spesialkompetanse innenfor ulike museale arbeidsfelt. I denne perioden ble Furuheims hovedoppgaver knyttet til sentralbordet med en del lettere kontorarbeid som bisyssel. Hun hadde bestemte meninger om hvordan museet burde drives og om kollegene, uansett formalkompetanse og posisjoner i organisasjonen. Disse oppfatningene gav hun klart verbalt uttrykk for. På ett område hadde Furuheim sjøl ferdigheter som flere av de høgskole- og universitetsutdannete kollegene manglet: Hun kunne lese gotisk handskrift. Hennes transkripsjoner av dokumenter fra 1700- og 1800-tallet gjorde det mulig for andre medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum å arbeide med lengre tidsspenn enn de ellers ville ha kunnet mestre. Hjørdis Furuheim avsluttet sitt yrkesliv og sitt 23-årige virke ved Norsk Skogbruksmuseum i 1985.

• Type Photograph