Eiendommen Lund ved Fetsund i Fet kommune i Akershus. Fotografiet er tatt fra Glomma, og denne eiendommens historie er sterkt knyttet til elva, tømmerfløtinga og det store lensean ...
Eiendommen Lund ved Fetsund i Fet kommune i Akershus. Fotografiet er tatt fra Glomma, og denne eiendommens historie er sterkt knyttet til elva, tømmerfløtinga og det store lenseanlegget som lå her i nordenden av innsjøen Øyeren. Christiania Tømmerdirektion skal ha kjøpt husmannsplassen Lund på vestsida av elva ved Fetsund alt i 1855. På denne tida arbeidet myndighetene med å etablere jernbaneforbindelse fra Lillestrøm til Kongsvinger, og dette Fetsund var et aktuelt brusted. Endelig beslutning om valg av brusted ble fattet i 1859. Dermed ble det en hastesak for tømmerdireksjonen å tilpasse seg den nye situasjonen. Tømmerkjøperne bestemte seg for å beholde ei attholdslense ved Bingen et par kilometer lenger nord, men å bygge et nytt sorteringsanlegg like nedenfor den nye jernbanebrua. Her skulle det tømmeret som var innkjøpt til sagbrukene på Nedre Romerike skilles fra det som skulle fløtes videre til kjøpere i Østfold. I 1861 sto det ferdig et tømmersorteringsanlegg ved den vestre elvebredden, og få år seinere ble dette supplert med sorteringslenser også ved østre elvebredd. Fløtingsinspektør Gunnerius Soot, som administrerte virksomheten, bodde i hovedbygningen på Nordre Nedrum gard da utbygginga ved Fetsund ble realisert. Kort tid seinere ble dette huset herjet av brann, og i 1864 kunne lensebestyreren flytte til en nybygd bolig på Lund, bare et steinkast fra elva og lenseanlegget. Lund var bolig for lensebestyrerne fram til 1969. Et par år seinere, i en fase da fløtingsaktiviteten var krympende, ble hovedkontoret flyttet fra Tollbugata 24 i Oslo til Lund. Etter avviklinga av Glomma-fløtinga i midten av 1980-åra, ble lenseanlegget midlertidig fredet, en beslutning som ble stadfestet og gjort endelig i 1989. Da ble det etablert en egen organisasjon, Stiftelsen Fetsund lensemuseum. Museet ble offisielt åpnet i 1990. Administrasjonen holder til i de gamle bygningene på Lund. Sjølve lensebestyrerboligen har vært mye brukt som representasjonslokale.
SubjectInteriør fra lensebestyrerboligen på eiendommen Lund ved Fetsund. Bildet viser et rom med stor takhøyde, tapetserte vegger, et vindu (til venstre) med kvite kniplingsgardiner og en døråpning mot ei tilstøtende spisestue, delvis dekt av et tekstilt forheng. Mot ytterveggen til venstre sto det et bokskap med glassdører. Inntil spisestueveggen sto det et skrivebord til venstre og nok et bokskap til høyre. Sentralt i rommet (i forgrunnen) sto det et bord med fire stoler. Over bordet hang det ei taklampe. Fotografiet skal vise interiøret slik det var i 1919. Dette året flyttet fløtingsdirektør Johs. Johannesen, kona Harriet og barna deres fra Fetsund til Vindern i Kristiania. Etter dette var det lensebestyrerne Martin Kveseth og Alfred Bjølgerud samt fullmektig Gabriel Faye og familiene deres som bodde i våningshusa på Tømmerdirektionens eiendom Lund.
Title«1919» (Innskrift på albumark under kopi av dette fotografiet.)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Fotografering: 1919
(Årstall er oppgitt i album med kopi av fotografiet.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».