Snittegning gjennom klengstua som det statlige Skogvesenet fikk reist på Hamar planteskoles driftsareal på Tommelstad i daværende Vang herred i 1894-95. Kjernen i anlegget var...

About the object

• IdentifierSJF-F.011174
• Avbildet stedNorge Hedmark Hamar Hedmarken Tommelstad Hamar klenganstalt, Ringgata, 2318 Hamarsikker
• Specific subject termsBygning Hus Klengstue Skogfrøproduksjon Skogkultur
• Subject

  Snittegning gjennom klengstua som det statlige Skogvesenet fikk reist på Hamar planteskoles driftsareal på Tommelstad i daværende Vang herred i 1894-95.

  Kjernen i anlegget var et sinklaftet volum som målte 12 x 6 meter, og følgelig hadde ei grunnflate på drøyt 70 kvadratmeter. På denne snittegninga fyller dette volumet størstedelen av førsteetasjen (til venstre). Her lå sjølve klengrommet, som hadde ei grunnflate på 9 X 6 meter. Langs den øvre delen av de to langveggene i dette rommet ble det lagd fire 1,9 meter brede nettinghyller – «hjeller» – for konglene som skulle klenges. Varmen som trengtes ble produsert i to hvelvete murovner, med ilegg fra de to enderommene i den laftete bygningskjernen, ei vaktstue og et kontor. Fra de to murovnene ble varmen ledet i blikkrør under hjellene mot pipeløp i den indre delen av klengstua. Både vaktstua og kontoret hadde observasjonsvinduer der personalet kunne kikke inn og overvåke klengingsprosessen uten stadig å måtte ta seg inn og ut av det varme klengrommet (ikke synlig på tetgninga). Der ville kongleskjellene, etter noen timer i 40-50 varmegrader, åpne seg, slik at mesteparten av frøet falt ned på golvet, stimulert av at en mann periodevis gikk langs midtgangen i rommet med ei rive og vendte litt på konglene. Prosessen tok vanligvis 12-14 timer. Etter at klenginga av et parti var avsluttet ble tomkonglene båret over i et siderom (til høyre på denne tegninga), der de ble tromlet med sikte på å få ut de siste frørestene. Trommelen er ikke inntegnet. Etter tromlinga ble konglene samlet i digre binger i et uisolert bindingsverkstilbygg til den nordvestre enden av bygningen. Heller ikke denne funksjonen er markert på tegninga. Det er derimot loftet, som tjente som lager for uklengete kongler. Herfra kunne de slippes ned på hjellene gjennom luker i himlinga. Tegninga antyder også hvordan bygningen var ventilert.

  Til høyre over snittegninga av bygningen vises en detalj, nemlig hvordan varmerørene i klengrommet var montert og avskjermet. På grunn av ildsfaren var det viktig å skjerme treveggene i rommet mot de varme blikkrørene, noe som ble oppnådd ved å la dem ligge på jernknekter som sikret en viss avstand til treveggene. I tillegg ble det montert metallplater med bakenforliggende luftspalte mellom varmerørene og veggene. Over disse rørene lå det skåstilte blikkplater. Disse skulle dels hindre for intens varmestråling på de delene av konglehjellene som lå rett over rørene, dels forebygge at frø falt ned på rørene og fikk spirekraften ødelagt.

  Tilgangen på kongler til den nye klenganstalten på Hamar var god, og spiretesting av frøet som ble levert fra klenganstalten gav svært oppmuntrende resultater. Anlegget på bildet fikk imidlertid ingen lang levetid. En februarkveld i 1898 oppsto det brann i konglelageret, og bygningen ble totalskadd. Skogfrøproduksjonen hadde imidlertid vært så vellykket, at det ble reist ei ny klengstue på branntomta. Det sto ferdig høsten 1899.

• Type Photograph