Interiør fra Rokosjøsaga i Løten, fotografert i 1985. Dette er ei båndsag der stokken legges på en skinnegående, bevegelig sagbenk. Utstyret egner seg godt for store tømmerdimens...
De bruksberettigete i Løiten almenning hentet lenge det tømmeret de hadde rett til som husbehovsvirke hjem på sledeføre vinterstid. Fra 1870-åra skal riktignok allmenningen ha tilb ...
De bruksberettigete i Løiten almenning hentet lenge det tømmeret de hadde rett til som husbehovsvirke hjem på sledeføre vinterstid. Fra 1870-åra skal riktignok allmenningen ha tilbudt skåren last mot at de bruksberettigete betalte litt, antakelig omtrent de summene det kostet å få tømmeret kjørt til et sagbruk og skåret. Allmenningen hadde ikke eget sagbruk. Det fikk man først i 1886, da Nybruksaga sto ferdig. Allmenningen var stor, og i åra som fulgte ble det bygd sager også andre steder, slik at tømmertransporten ikke skulle bli for lang. Rokosjøsaga – også kalt Korslundsaga – ble satt i drift i 1916, og var den største av dem. Allmenningsstyret vurderte å la den få elektrisk drift, men kom til at dette ville bli både kostbart og komplisert med den effekten datidas elektromotorer hadde. Derfor ble det ei dampsag. Høvleriet ved Rokosjøsaga ble ombygd til elektrisk drift i perioden 1937-40. Da ble det investert i nye kante- og kløyvesager, men de ble drevet med dampkraft helt fram til 1951. Rokosjøsaga var helt fra starten i 1916 Løiten almennings hovedsagbruk, og de andre sagbrukene allmenningen eide ble nedlagte i åra etter 2. verdenskrig. Ved Rokosjøen satset man derimot på modernisering. Under ledelse av allmenningsbestyrer Peder M. Bergseng, som tidligere hadde vært sagmester på Rokosjøsaga, ble det reist nytt saghus i 1950-51, og deretter bygde man nytt høvleri. I 1961 fikk bruket tørkeanlegg for trelast, og noe seinere i dette tiåret sto et barkeanlegg for tur. I perioden 1980-82 fikk Løiten almenning bygd et helt nytt sagbruk ved Rokosjøen. Anlegget ble rammet av brann i 1995, men umiddelbart gjenoppbygd med selskapet Hedalm Trelast (stiftet 1985) som byggherre. I 2001 ble driften av Rokosjøsaga overlatt til Moelven-konsernet (Moelven Industrier ASA), som i hovedsak eies av organisasjoner innenfor det finske og norske skogeiersamvirket.
SubjectInteriør fra Rokosjøsaga i Løten, fotografert i 1985. Dette er ei båndsag der stokken legges på en skinnegående, bevegelig sagbenk. Utstyret egner seg godt for store tømmerdimensjoner som skjæres ukantete. Da dette fotografiet ble tatt lå det en svært grov stokk på sagbenken. Løiten almenning fikk bygd den saga vi ser her i 1981-82. Båndsaga er av et svensk fabrikat. Den ble valgt fordi hadde et smalt sagsnitt og utnyttet tømmerråstoffet godt. I begynnelsen av 1980-åra ble det skåret cirka 35 000 kubikkmeter tømmer årlig ved Rokosjøsaga. Mer informasjon om dette sagbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Dette bildet er fra en serie Norsk Skogbruksmuseums fotograf OT Ljøsdtad tok på Rokosjøsaga i 1983, muligens i forbindelse med at sagbruket bisto museet med skjæring av spesialvirke av helt uvanlige dimensjoner.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».