Fra Klarälvens Flottningsförenings styrebefaring langs den øvre delen av Trysilvassdraget i mai 1986. På bildet ser vi forstmannen Ture Björkman, som hadde hatt flere sentrale rol...

Da Ture Björkman (1911-2001) døde skrev bruksdisponent Gunnar Hindemark (1922-2012) følgende minneord om kollegaen:

«Jägmästaren och förre direktören Ture Björkman, Karlstad, har avlidit 90 år gammal. Hans närmaste är två döttrar och tre söner med familjer.

Ture Björkman föddes in i och utbildade sig inom skogsbruket. Han anställdes 1939 vid dåvarande Billeruds AB i Säffle, blev skogschef 1959, vice verkställande direktör 1965 och var styrelseledamot 1972-81. Han var ledamot och ofta drivande kraft i alla skogliga samarbetsorgan. 1963 blev han ledamot i Skogs- och lantbruksakademien.

Ture Björkman hade den fallenhet, affärsmässighet och förhandlingsskicklighet som krävdes för att välja och att genomföra en för varje tid lämplig strategi för Billeruds virkesanskaffning. Sedan han vid 60 års ålder lämnat sin tjänst i Billerud fick han fullt utlopp för sitt intresse för skogsindustrins och skogsbrukets strukturfrågor. Det gjordes inte många större skogsaffärer eller skogssammanslagningar under 1900-talets sista decennier utan att Ture Björkman deltog såsom den ena partens, någon gång båda parters, rådgivare.

Med sitt glada humör och sin positiva inställning skapade han de bästa relationer till medarbetare och kolleger. Även skogsmän utanför Billerud hyste den största aktning för honom. Han blev de svenska skogsmännens nestor.

Vid sidan av det skogliga hade han ett starkt intresse för idrotten, framför allt orienteringen. Han var både utövare och organisatör och startade orienteringsklubbar i Karlstad, Charlottenberg och Säffle.

Utöver att vara en stor skogsman och en hängiven orienterare hade han ett genuint intresse för människor.»

Da det ble kjent at skogindustrien i Karlstad ville avvikle fløtinga av tømmer i Trysil- eller Klarälvvassdraget ble virksomheten et politisk tema. Den 29. mai 1990 fant følgende ordveksling sted i stortingets spørretime:

«Spørsmål 14
Presidenten: Dette spørsmål fra representanten Magnar Sortåsløkken til miljøvernministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Aunet.

Per Aunet: Jeg skal få stille miljøvernministeren følgende spørsmål: «Hvert år fløtes det over 100 kubikkmeter tømmer i Trysilelva de opptil 40 milene fra Engerdal/Trysil til Stora Skogs fabrikk ved Karlstad i Sverige. Dette er den desidert mest miljøvennlige tømmertransporten i verden, samtidig som det gir mange arbeidsplasser i utkantkommuner. Nå vil Stora Skog stoppe dette og overføre transporten til vei.

Hva kan miljøvernministeren gjøre for å forhindre dette?»
Statsråd Thorbjørn Berntsen: Representantens spørsmål dreier seg om myndighetenes mulighet til å styre den enkelte transportbrukers valg av transportmiddel. Når det gjelder den konkrete saken, har vi ingen hjemmel for å pålegge fortsatt fløting. Jeg viser til at Stortinget i 1981 vedtok en endring i samferdselsloven som innebærer at samferdselsmyndighetene ikke lenger kan behovsprøve tildelingen av løyver for godstransport.

Ut fra et miljøvernsynspunkt er det selvsagt beklagelig at tømmertransporten nå flyttes over på vei. Jeg har hatt et møte med ordførerne i Trysil og Engerdal kommuner med gjensidig orientering om saken. På bakgrunn av dette møtet og en utredning om kostnadene til nødvendig veiopprustning som jeg skal få tilsendt, vil jeg vurdere å tilskrive min svenske kollega og be om hennes syn på saken.

Det er et viktig prinsipp i miljøpolitikken at sektorene selv skal ta hensyn til miljøkonsekvensene av sine handlinger. Myndighetenes oppgave er gjennom rammebetingelser å gi klare signaler til transportkjøpere og -selgere om hva de bør velge.
Det er imidlertid ikke aktuelt å gå tilbake til en ordning med direkte regulering av valg av transportform. Derimot arbeider Regjeringen med å få til et helhetlig avgiftssystem som skal bidra til at de forskjellige transportformene får en samfunnsøkonomisk riktig pris også hva gjelder veiholds-, ulykkes- og miljøkostnader.
Per Aunet: Jeg takker statsråden for svaret. Tømmer som fløtes 40 mil på stille vann, skal over til støyende trafikk. Utslipp av karbonmonoksid, karbondioksid, nitrøse gasser, hydrokarboner økes. Ulykkesfrekvensen i trafikken vil sannsynligvis gå opp. 37-38 arbeidsplasser forsvinner. Kulturminnevern som basis for miljøvern reduseres.

Det er ofte strid om valg mellom arbeidsplasser og miljø. Her eksisterer ikke det problemet. Her får en både i pose og sekk dersom fløtingen får fortsette. Jeg håper kapitalkreftenes kortsiktige og hensynsløse holdning til miljøproblemene ikke får seire uten videre innsigelser fra miljøvernmyndighetene. Jeg vil anmode miljøvernministeren om ikke bare å vurdere å kontakte den svenske miljøvernminister, men ta slik kontakt, og ønsker lykke til i arbeidet for å løse et problem og samtidig holde arbeidsplasser innen tradisjonell fløting.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Da jeg fikk meg forelagt denne saken, var jeg selvfølgelig i utgangspunktet helt innstilt på å gjøre det jeg kunne for å opprettholde fløtingen – og det av mange grunner, ikke minst av de grunner representanten Aunet nå nevnte. Vi har imidlertid ingen hjemmel for å bestemme hva slags transportpolitikk Stora Skog, som er en svensk bedrift, skal drive. Det er i så tilfelle svenske myndigheter som må – dersom de kan – gripe inn overfor Stora Skog og bestemme at de skal driver med fløting istedenfor å kjøre tømmeret på veien. Dette fører, som representanten Aunet sier, med sig at vi får økte veikostnader. Veistandarden må opprustes.
Men det som de to ordførerne jeg nevnte i mitt første svar, var mest engstelige for, var at det skulle oppstå en kritisk situasjon, slik at Stora Skog rett og slett sa: «Dere kan beholde tømmeret selv, for vi har tømmer nok!» Vi ble vel på en måte oppfordret til å fare varsomt fram i den saken, slik at iallfall ikke det skjedde. Men jeg skal orientere min svenske kollega om hva som faktisk har skjedd på grunn av beslutningen i Stora Skog.

Per Aunet: Jeg er glad for at miljøvernministeren vil ta kontakt med den svenske miljøvernministeren. Informasjonsdirektøren i Norske Skog har nettopp uttalt at for å dekke papirbehovet i verden framover må det settes i gang en papirmaskin som produserer 100 000 tonn papir hver uke fram til år 2000. Om svenskene truer med ikke å kjøpe tømmeret vårt, er det kanskje muligheter for å la Norske Skog å utvide og skaffe ytterligere arbeidsplasser i Norge. Mulighetene er mange.»

Collapse text