Flyfoto, tatt over de tre velteplassene Klarälvens Flottningsförening hadde fått opparbeidet ved Trysilelva, like nord for grendesenteret i Jordet i Trysil. Hit ble slipsortimente...
Flyfoto, tatt over de tre velteplassene Klarälvens Flottningsförening hadde fått opparbeidet ved Trysilelva, like nord for grendesenteret i Jordet i Trysil. Hit ble slipsortimentene fra skogene omegnen transportert med lastebiler og lagt i lange lunnevrelter, hvor stokkene lå vinkelrett på vassdragets strømretning. Når vannføringa i Trysilelva ble høvelig skulle tømmeret slås på elva ved hjelp av digre griplastere. Den største av velteplassene her var Øverengvelta, som lå på vestsida av vassdraget, De to mindre veltene lå i den smale, slaktskrånende elveskråningen mellom Trysilvegen og elvebredden.
Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.
Dette fotografiet ble tatt i 1986, da Norsk Skogbruksmuseum prioriterte dokumentasjon av aktiviteten i Femundselva/Trysilelva, som var det siste vassdraget her til lands hvor det fortsatt ble drevet løsfløting av tømmer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».