Spillflåtenaust ved Ulvsjøen i Enavassdraget i Vestre Trysil. Det dreier seg om en bindingsverkskonstruksjon der de nedre delene av veggene var «åpne» (uten bordkledning), mens de...
Ulvsjøene ligger i Enavassdraget på østsida av Osensjøen, som ligger i grensetraktene mellom Trysil og Åmot kommuner i Hedmark. Vassdraget har sine kilder i Trysil, men utløp i Åm ...
Ulvsjøene ligger i Enavassdraget på østsida av Osensjøen, som ligger i grensetraktene mellom Trysil og Åmot kommuner i Hedmark. Vassdraget har sine kilder i Trysil, men utløp i Åmot. Fløtinga her var vanskelig, blant annet fordi tømmeret måtte gjennom de to Ulvsjøene. Dette arbeidet aleine kunne fra gammelt av ta opptil en måned, mens fløtinga i de fleste andre sidevassdragene til Osensjøen oftest var unnagjort i løpet av to uker. På 1800-tallet ble det brukt små flåter med liggende bom og kort trosse. Disse bommene hadde hendler som flåtemannskapet dro i, og som ble kalt «horn». Følgelig ble flåtetypen kalt for «okse». Omkring 1910 begynte fløterne i Ulvsjøen å bruke den større spillflåtetypen som i lang tid hadde vært brukt på Osensjøen, og som vi ser på dette fotografiet. Slike flåter skulle være omtrent 12 alen eller 15 halvmeter i kvadrat, og besto av to lag tømmer, samt kantstokker med tollepinner, for flåten ble nemlig rodd tilbake over sjøen hver gang det skulle hentes ny tømmerbom. Midt på flåten var det ei såkalt «tønne», en sylindrisk bom, som var forankret i sentrum av flåten. I denne tønna var den cirka 200 meter lange trossa med anker – «krabba» – i enden forankret. Når ringbommen med løstømmer var forankret i den ene sida av flåten, og krabba var rodd så langt trossa rakk i den retningen man ville trekke tømmeret, kunne karene begynne å «spelle». Det innebar at fore menn gikk rundt og rundt på flåten og skjøv fire stenger – «årer» – slik at trossa viklet seg opp på tønna. Når man nådde fram til krabba, ble den trukket hevet, løftet opp i en lettbåt og rodd videre framover i sjøen. Deretter fortsatte man å «spelle» inntil man nådde fram til sundet mellom de to Ulvsjøene, hvor bommene måtte løses opp for å få tømmeret gjennom en trang passasje, eller fram til oset fra den nordre sjøen, hvor tømmeret skulle over i rennende elvevatn. Veteraner som ble intervjuet i 1969, som var siste sesong med denne typen fløting, fortalte at det var 30 mann involvert i denne formen for fløting på Ulvsjøene på det meste. Disse var fordelt på tre arbeidslag, som var i virksomhet i om lag 30 dager hver fløtingssesong. En gjennomsnitts tømmerbom skal på Ulvsjøene skal ha inneholdt om lag 2 000 kubikkmeter virke. Flåtene ble vinterlagret i spillflåtehus som sto i standsonen, så lavt at flåtene kunne flyte ut etter at fløtingsdammen ble satt. Ett slikt hus ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum etter at spillflåtefløtinga på Ulvsjøene var avviklet (jfr. SJF-B. 0025). Huset var en gave fra Tverrena fellesfløtningsforening.
Spillflåtenaust ved Ulvsjøen i Enavassdraget i Vestre Trysil. Det dreier seg om en bindingsverkskonstruksjon der de nedre delene av veggene var «åpne» (uten bordkledning), mens den øvre delen av langveggene og røstene var utstyrt med låvepanel. Saltaket hadde tretekke, sannsynligvis høvlet flis. Størstedelen av året lå det en spillflåte av tømmer inne i denne bygningen. Flåten var utstyrt med et gangspill - ei sylindrisk, vertikalstilt «tynne» var påviklet grovt tau (kalt «trosse»). I ytterenden av trossa var det festet et kraftig jernanker («krabba»), som ble rodd framover i sjøen og sluppet ned på botnen. Deretter kunne fire fløtere starte «spillinga» - de vandret rundt på spillflåten og skjøv to stenger framfor seg, slika at tynna roterte, så trossa viklet seg opp og flåten med en bakenforhengende ringbom med tømmer ble trukket stadig nærmere krabba. Denne prosessen ble gjentatt inntil flåten med tømmerbommen nådde utløpet av sjøen. At det 8,1 meter lange og 5,7 meter brede naustet sto omgitt av vann da dette bildet ble tatt, skyldtes at Storendammen var satt, noe som hevet vannspeilet. En av effektene av dette tiltaket var at også spillflåten, som vanligvis lå på kavler inne i naustet, ble hevet opp av vannspeilet og dermed kunne hentes ut av naustet uten tunge løft.
Spillflåten og naustet fra Ulvsjøen ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum i 1970. Der ble naustet gjenoppført ved Glommas bredd, like ovenfor Klokkerfossen jfr. SJF-B.0025.
Dette fotografiet er fra et feltarbeid Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum gjorde ved Ulvsjøene i slutten av 1960-åra, antakelig etter å ha fått tips om at dette kom til å bli siste gang han ville få mulighet for å dokumentere kommersiell fløting med spillflåte i Glommavassdraget. Fossum tok bilder sjøl, men hadde også med seg fotografen Kjell Søgård. Han intervjuet dessuten fløterveteranen Johan Sjølie (f. 1893). En del fotografiene og informasjon fra intervjuet er presentert i omtalen av Tverrena i en artikkel Fossum publiserte om tverrelvfløtinga i Osen i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 13 (side 55-72)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».