Spillflåte på Ulvsjøen i Enavassdraget i Trysil. Dette var antakelig det siste stedet i Glommavassdraget at slike flåter ble brukt i kommersiell fløting. Spillflåteflåtinga på Ul...
Ulvsjøene ligger i Enavassdraget på østsida av Osensjøen, som ligger i grensetraktene mellom Trysil og Åmot kommuner i Hedmark. Vassdraget har sine kilder i Trysil, men utløp i Åm ...
Ulvsjøene ligger i Enavassdraget på østsida av Osensjøen, som ligger i grensetraktene mellom Trysil og Åmot kommuner i Hedmark. Vassdraget har sine kilder i Trysil, men utløp i Åmot. Fløtinga her var vanskelig, blant annet fordi mye av tømmeret måtte gjennom de to Ulvsjøene. Dette arbeidet aleine kunne fra gammelt av ta opptil en måned, mens fløtinga i de fleste andre sidevassdragene til Osensjøen oftest var unnagjort i løpet av to uker. På 1800-tallet ble det brukt små flåter med liggende bom og kort trosse. Disse bommene hadde hendler som flåtemannskapet dro i, og som ble kalt «horn». Følgelig ble flåtetypen kalt for «okse». Omkring 1910 begynte fløterne i Ulvsjøen å bruke den større spillflåtetypen som i lang tid hadde vært brukt på Osensjøen, og som vi ser på dette fotografiet. Slike flåter skulle være omtrent 12 alen eller 15 halvmeter i kvadrat, og besto av to lag tømmer, samt kantstokker med tollepinner, for flåten ble nemlig rodd tilbake over sjøen hver gang det skulle hentes ny tømmerbom. Midt på flåten var det ei såkalt «tønne», en sylindrisk bom, som var forankret i sentrum av flåten. I denne tønna var den cirka 200 meter lange trossa med anker – «krabba» – i enden forankret. Når ringbommen med løstømmer var forankret i den ene sida av flåten, og krabba var rodd så langt trossa rakk i den retningen man ville trekke tømmeret, kunne karene begynne å «spelle». Det innebar at fore menn gikk rundt og rundt på flåten og skjøv fire stenger – «årer» – slik at trossa viklet seg opp på tønna. Når man nådde fram til krabba, ble den trukket hevet, løftet opp i en lettbåt og rodd videre framover i sjøen. Deretter fortsatte man å «spelle» inntil man nådde fram til sundet mellom de to Ulvsjøene, hvor bommene måtte løses opp for å få tømmeret gjennom en trang passasje, eller fram til oset fra den nordre sjøen, hvor tømmeret skulle over i rennende elvevatn. Veteraner som ble intervjuet i 1969, som var siste sesong med denne typen fløting, fortalte at det var 30 mann involvert i denne formen for fløting på Ulvsjøene på det meste. Disse var fordelt på tre arbeidslag, som var i virksomhet i om lag 30 dager hver fløtingssesong. En gjennomsnitts tømmerbom skal på Ulvsjøene skal ha inneholdt om lag 2 000 kubikkmeter virke. Flåtene ble vinterlagret i spillflåtehus som sto i strandsonen, så lavt at flåtene kunne flyte ut etter at fløtingsdammen ble satt. Ett slikt hus ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum etter at spillflåtefløtinga på Ulvsjøene var avviklet (jfr. SJF-B. 0025). Huset var en gave fra Tverrena fellesfløtningsforening.
Spillflåte på Ulvsjøen i Enavassdraget i Trysil. Dette var antakelig det siste stedet i Glommavassdraget at slike flåter ble brukt i kommersiell fløting. Spillflåteflåtinga på Ulvsjøene opphørte etter 1969-sesongen. Flåten måler 7,5 X 4,1 meter. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - «tynna» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned på botnen, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Dette fotografiet ble tatt like etter at flåten ble hentet ut av spillflåtenaustet (i bakgrunnen). Dette ble gjort ved å stenge Storendammen, slik at vannspeilet steg, og flåten rett og slett kunne flyte ut av naustet. Denne flåten ble lagd i 1957 av Johan Sjøli og Magnus Nybrenna, og den ble derfor kalt «Johan-Magnus». Som vi ser var fløten utstyrt med tollepinner, slik at den kunne ros tilbake når det skulle hentes nye ringbommer. Mannen på flåten, som er avbildet med ansiktet vendt mot fotografen, er Halvor Sørlie. Arbeidskameraten til venste (med ryggen mot fotografen) er sannsynligvis Torfinn Bakken.
Litt generell informasjon om spillflåtefløtinga på Ulvsjøene finnes under fanen «Andre opplysninger».
Dette fotografiet er fra et feltarbeid Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum gjorde ved Ulvsjøene i slutten av 1960-åra, antakelig etter å ha fått tips om at dette kom til å bli siste gang han ville få mulighet for å dokumentere kommersiell fløting med spillflåte i Glommavassdraget. Fossum tok bilder sjøl, men hadde også med seg fotografen Kjell Søgård. Han intervjuet dessuten fløterveteranen Johan Sjølie (f. 1893). En del fotografiene og informasjon fra intervjuet er presentert i omtalen av Tverrena i en artikkel Fossum publiserte om tverrelvfløtinga i Osen i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 13 (side 55-72)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».