Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øvre Rendal, fotografert i akterenden av en båt han brukte under fiske på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Da dette...
Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øvre Rendal, fotografert i akterenden av en båt han brukte under fiske på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Da dette fotografiet ble tatt satt Brøten med den ene handa på styrepinnen på en påhengsmotor, på veg utover sjøen fra innlandsfiskeværet Hauksetvollen, der vi skimter noe av bebyggelsen ved stranda i bakgrunnen. Brøten var født på Haukåmotrøen i Øvre Rendal, i et miljø der folk i mange generasjoner hadde drevet sesongfiske i Isteren. I bakgrunnen skimter vi innlandsfiskeværet Hauksetvollen til venstre og gardsbruket med samme navn til høyre.
Fotografiet er tatt i 1970. Nettopp på denne tida foregikk det en rettstvist om fisket i Isteren, Svalsjøen og Ormutusjøen. Fra gammelt av hadde gardene i Øvre Rendal drevet sesongfiskerier i vatna i den store allmenningen som strakte seg østover mot svenskegrensa. I Isteren var det primært garder og familier fra Elvål- og Haukset-grendene som mente å ha hevd på fiskeretten. På 1700- og 1800-tallet ble det ryddet en del bruk i disse områdene, i enkelte tilfeller etter avtale med fogden som forvaltet statens rettigheter, i andre tilfeller i forståelse med Rørosverket, som lenge fikk disponere statens skog i Femundstraktene. Beboerne på disse plassene ville gjerne også fiske, noe som ble årsak til en god del konflikter. I den perioden da dette fotografiet ble tatt foregikk det en rettssak mellom ei gruppe som kalte seg «Isteren Fiskeri» (20 aktører som anså seg for å være rettighetshavere, anført av blant annet Pål Bolstad, Kård Gløtberget, Martin Brøten og Per Simen Lombnæs) på den ene side og Engerdal fjellstyre om fiskerettighetene. Engerdal fjellstyre var mest fornøyde med utfallet i herredsretten, men rendølene anket og fikk medhold i lagmannsretten. Dermed gikk saken i 1973 til høyesterett, der tre av de fem dommerne voterte for å stadfeste lagmannsrettens dom, som innebar at det var rendølene som skulle ha rett til å utstede fiskekort i de nevnte sjøene. Dette hadde Engerdal fjellstyret gjort helt siden 1920, ikke uten protester fra rendølenes side. Det utfallet saken fikk i rettsapparatet vakte meget negative reaksjoner i Engerdal. Høstfisket etter sik i Isteren var lenge attraktivt, blant annet fordi lokalklimaet i denne perioden brukte å være slik at det var overkommelig å ta vare på forholdsvis store fangster. Aktører som hadde fulle lotter deltok i fisket hvert år, de som hadde halve lotter var med annethvert år og de som hadde kvarte lotter kom hvert fjerde år. Med den samfunnsutviklinga som har skjedd i tiåra etterpå har interessen for fisket avtatt, og fra et produksjonsmessig synspunkt tas det antakelig ut for lite fisk fra de nevnte sjøene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».