Ivar Samset (1918-2015), professor i skogbrukets driftsteknikk, fotografert mens han orienterte om aktuelle driftstekniske forsøk under åpningen av nybygget «Silvifuturum» i forsøk...

About the object

• IdentifierSJF-F.010057
• Avbildet personSamset, Ivar (1918 - 2015)sikker
  • ProfessionForstkandidat, ingeniør, forsøksleder, professor i skogbrukets driftsteknikk
  • GenderMann
  • NationalityNorsk
  • Other informationForstkandidat fra NLH 1944. Skogbrukslærer ved Buskerud landbruksskole 1944-45, assistent ved Østfold fylkesskogkontor 1945, teknisk fylkesskogmester i Hedmark 1946, teknisk forsøksleder ved Det norske skogforsøksvesen fra 1947, seinere professor i samme fag ved NLH og president i International Union of Forest Research Organizations. Har utgitt den selvbiografiske boka "Storm gjennom skogene" (2003)
  • DigitaltMuseumSearch in «Samset, Ivar»
• Avbildet stedNorge Akershus Hurdal Øvre Romerike Hurdal prestegardsskog, Silvifuturumsikker
• Specific subject termsSkogbruk Skogforskning Skogforsøk Taler Forelesning
• Subject

  Ivar Samset (1918-2015), professor i skogbrukets driftsteknikk, fotografert mens han orienterte om aktuelle driftstekniske forsøk under åpningen av nybygget «Silvifuturum» i forsøksskogen i Hurdal i Akershus 16. november 1965. Samset sto bak en talerstol som var lagd av en grov furustamme med skorpebarken intakt. På veggen bak ham var det montert tre plakater med tabeller som professoren refererte til under forelesningen.

  Ivar Samset var født i Skien, der faren John Samset var skogforvalter i Grenland skogforvaltning. Gjennom å følge faren på en del av hans befaringer fikk unge Ivar et nært forhold til skogen og skogbruket som fagområde. Etter examen artium i 1938 hadde han praksis i Treschow-Fritzøes skoger i Siljan, før han fikk plass som elev ved skogskolen på Kongsberg. Derfra bar det videre til Norges Landbrukshøgskole på Ås, der han avla en meget god eksamen i 1944, etter å ha skrevet hovedoppgave om bøkeskogene i Vestfold. Den unge forstkandidaten Ivar Samset ble ansatt som skogbrukslærer ved Buskerud landbruksskole. Daværende skogdirektør Karenus Sørhuus hadde imidlertid hørt om Samset, og visste at han var minst like interessert i teknologi som i bøkeskogens biologi. Sørhuus ordnet det slik at Samset fikk studere ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Skogdirektøren skal ha tiltenkt den evnerike unge mannen en posisjon i et jord- og skogbruksteknisk institutt han arbeidet for å få etablert i Oslo-området. Lederen i Det norske Skogforsøksvesen kom ham imidlertid i forkjøpet, og tilbød Samset en stilling som forsøksleder i en nyopprettet avdeling for driftstekniske undersøkelser under denne organisatoriske paraplyen. Samset oppfattet aktørene i skogbruket som grunnleggende konservative. Dette skal ha vært bakgrunnen for at han innledet sine undersøkelser med studier av manuell hogst og av transportmateriell med hest som trekkraft. I 1950 fikk Samset anledning til å reise et helt år for å studere skogbrukets driftsteknikk i Nord-Amerika. Han vendte tilbake med mange impulser, særlig fra det canadiske storskogbruket, som han etter hjemkomsten til Norge forsøkte å tilpasse det norske bondeskogbrukets vilkår. Også i åra som fulgte reiste Samset mye og kom begeistret hjem med idéer som han ville tilpasse norske forhold. Noen impulser gikk også den andre vegen, fra Samset og instituttet hans til andre lands skogbruk. Han høste mye anerkjennelse for sitt arbeid. Samset sto blant annet sentralt i et omfattende samarbeid med det greske skogbruket. Han var også en profilert aktør i IUFRO – International Union of Forest Reseach Organizations. I 1971 ble Samset valgt til president i IUFRO, et tillitsverv han hadde i fem år. Det siste året, i 1976, fikk han gleden av å være vert for en verdenskongress som samlet om lag 2 000 skogbrukere i Oslo. Også i sitt eget faglige nærmiljø høstet Samset mye heder og anerkjennelse. I 1956 fikk han professortittel, og med den fulgte også en sentral posisjon i det skogfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole. Et grunnleggende premiss for Samsets arbeid var hans oppfatning om at det norske skogbruket og den norske skogindustrien var under press, både i et hjemmemiljø med stadig stigende lønnskostnader og et stadig mer globalisert marked for skog- og tømmerprodukter med voksende prispress. Samset så det som sin og det driftestekniske forskningsmiljøets fremste oppgaver å være serviceorgan for aktørene i skogbruket i en slik situasjon. Han mente at teknoøkonomiske framskritt var en forutsetning for at skogsektoren skulle greie seg i den konkurransen den ble stadig mer eksponert for, og hadde liten forståelse for at bevilgningene tll virksomheten han ledet ikke var så store som han kunne ha ønsket. Samsets pågående, engasjerte personlighet og hans åpenbare faglige dyktighet bidro likevel til at driftsteknikk i de første tiåra etter 2. verdenskrig var ett av de aktivitetsfeltene i skogbruket det ble investert mest i. Samset var kjent for å ha en autoritær lederstil. «Hans diplomatiske evner er forholdsvis svakt utviklet», uttalte Oluf Aalde, som først stiftet bekjentskap med den fargerike professoren som student, deretter som medarbeider i Det norske Skogforsøksvesen, og seinere møtte ham igjen fra ulike posisjoner i det statlige skogbyråkratiet. Samset var overbevist om den driftstekniske forskningens og sin egen store betydning. Han kunne være skarp, kritisk og provoserende, noe som virket belastende på en del samarbeidsrealsjoner. På den annen side høstet han stor beundring for sin faglige dyktighet og sitt voldsomme engasjement for fagfeltet sitt og skogbruket som næring. Ivar Samset videreførte dette engasjementet også etter at han ble pensjonist. På sine eldre dager skrev han to sjølbiografiske bøker, «Storm gjennom skogene» (2003) og «Fra muskler til maskiner i skogen» (2008), basert på et omfattende dagbokmateriale fra et uvanlig aktivt liv i skogbrukets tjeneste.

• Type Photograph