”Lossiusgården”, matrikkel nr. 322, Skippergaten 15-17, fotografert 1911. W. Lund skriver samtidig: Midt på bildet sees våningshuset, som eies og bebos av konsul Lorentz A. Lossiu...

About the object

• IdentifierKMb-1982-024.0117
• Specific subject termsGård Klippfisk Brygge Bolig Dublett
• Subject

  ”Lossiusgården”, matrikkel nr. 322, Skippergaten 15-17, fotografert 1911. W. Lund skriver samtidig: Midt på bildet sees våningshuset, som eies og bebos av konsul Lorentz A. Lossius (f. 1875). Om denne gård meddeler den 83-årige frk. Thronæs følgende som hun husker tilbake til 1830-40-årene: ”Lossiusgården kaltes før i tiden av gamle folk for ”Tordenskjoldgården”. Vånegården har i det ytre ikke undergått noen forandring i min tid. Våningshusets fasade vendte som nå mot sjøen. Foran fasaden var en stor plen og foran denne igjen en kai (”klopp”) av tre med trapp til sjøen og med båtopptrekk (”lunner”), alt til gårdens eget bruk. Bryggen ( «pakkhuset») sees til venstre på bildet. Bak våningshuset, like inntil huset og mellom dette og veien, lå to mindre blomsterhaver. Lengre bak huset på den andre side av veien lå en stor have med høye trær.

  I nærheten av våningshuset lå et stabbur som hørte til gården. I dette stabbur ble det oppbevart matvarer for husets eget bruk og til bruk for husets skip.

  Flere brønner lå i den store hagen på baksiden. Til gården hørte engløkker som lå langt utover Innlandet, og her lå høylåver og fjøs for gårdens mange krøtter.

  Den fineste inngangen til våningshuset var den som sees til venstre på husets fasade mot sjøen. Fra denne inngang går en passasje tvers gjennom huset med utgang mot bakhagen. Selskapsværelsene lå til venstre for denne gang. I første etasje lå ballsalen, hvor man også spiste ved store middager; ovenpå var det toaletttværelser for gjestene. Kontorene var i høyre del av bygningen. Døren som sees til høyre på husets fasade mot sjøen fører også inn til en gang som går tvers igjennom huset med utgang mot hagen på den andre siden.

  Ildhuset (grovkjøkken, klesvask, slakting, brygging, baking etc.) lå i enden av våningshuset (på 2000-tallet en del av kontoret) under samme tak som våningshusets øvrige rom, mens det egentlige kjøkkenet ligger mer midt i samme bygning ut mot baksiden. Alle store kjøpmannsgårder her i byen hadde foruten kjøkken et stort ildhus i husets ende, men for det meste under samme tak.

  Denne gården eides og beboddes i 1830-40 årene av kjøpmann Hans Michael Lossius (1798-1875). Han drev da skipsrederi og klippfiskeksport, og han hadde sine forretningslokaler i denne gården. Han hadde ikke butikkhandel, men hans frue Ida Margrethe Clausen Lossius hadde for tidsfordrivs skyld en butikk for galanterivarer, da der ikke fantes slik butikk i byen. Hun reiste selv til Hamburg og tok ut varene; det var silketøyer, nipsgjenstander, kniplinger, bare fine saker. Fru Hans Clausen hadde samme slags butikk i Clausengården, den senere Johnsens gård i Vågen. Fru Lossius’ butikk var i andre etasje av våningshuset i Lossiusgården. For øvrig var det slik at de store kjøpmenn i Kristiansund ofte bestilte tøy og galanterivarer til sin families bruk direkte fra Hamburg”. (Enkefru Tordenskiold; Christina Brun Kaasbøl (1753-1832), var fra 1793 den første som lagde og solgte hatter i dette huset.)

  …

  Fra et nåtidig synspunkt vil vi gjerne tilføye at Lossiusgården på Innlandet i Kristiansund er en fredet boligeiendom med meget stor samfunnsmessig verdi og betydning. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskiolds nevø, major Johan Christopher Wessel (1727-93), ble 1761 adlet under samme navn etter å ha forsvart kongens ære. Han ble gift 1773 med Christina Brun Kaasbøl. Paret fikk den nybygde gården i bryllupsgave av brudens far, hoffagent Peder Kaasbøl. Deres sønn løytnant Johan Christian Wessel (1778-1804), ble byens første kjente fergemann.

  Lossiusgården sto ferdig bygd rundt år 1780. Den store patrisiereiendommen er et godt eksempel på Kristiansund slik det engang var. Slik bodde klippfisk-aristokratiet. Hovedbygningen i Skippergata 25 er en fredet bygning på 400 kvm. i to (fire) etasjer. Ballsalen kan dekkes til 60 gjester. Kontoret i motsatt ende er opprinnelig ei meget gammel røykovnstue, med rester av dekormaling og sot bak panelet i andre etasje.

  Kristiansund ble sterkt rammet av ødeleggelsene under andre verdenskrig. Det meste av sentrumsbebyggelsen brant. Lossiusgården ble reddet fra brannbomber av heltemodig innsats fra eiere og naboer som lå på taket og holdt vakt.

  -- Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund. Bildene er bekostet av Det Kulturhistoriske Lag (DKL)og med bidrag av Kristiansund Sparebank/ Caroline Knudtzon.
  protokoll v Wilhelm Lund. Foto hovedsakelig utført av fotograf Ole Olsen Ranheimsæter dersom ikke noe annet er anført.
  Nr. 117 "Lossiusgaarden" paa Indlandet, matr. 322. Fot. For D. K. L. 1911. Midt paa billedet sees vaaningshuset, som eies og beboes av konsul Lorentz Lossius. Om denne gaard meddeler den 83-aarige frk. Tronæs følgende, som ifølge samme gjælder 1830-40-aarene. Ifølge samme grunder det meddelte sig paa hendes egen erindring: "Lossiusgaarden kaldtes før i tiden av gamle folk for "Tordenskjoldgaarden". Vaanegaarden har i det ytre ikke undergaat nogen forandring i min tid. Vaaningshusets fasade vender som nu mot sjøen. Foran fasaden var en stor plæn og foran denne igjen en kai ("klop"), av træ med trap til sjøen og med baatoptræk ("lunner"), alt til gaardens eget bruk. "Bryggen" ( ): pakhuset) sees til venstre paa billedet. Bak vaaningshuset like indtil huset mellem dette og veien laa to mindre blomsterhaver. Længere bak huset paa den andre side av veien laa en stor have med høie trær. 1) Dette er tilfeldet nu også. (W. L.). I nærheten av vaaningshuset laa et stabbur som hørte til gaarden. I dette stabbur opbevaredes matvarer for husets eget bruk og til bruk for husets skibe. Flere brøndhuse laa i den store haven bak. Til gaarden hørte engløkker, som laa langt utover Indlandet, og her laa høilade og fjøs for gaardens mange kreaturer. Flere hus kjendes ikke paa gaarden. Alle de nævnte hus hørte gaarden til. Den fineste indgang til vaaningshuset var den som sees til venstre paa husets fasade mot sjøen. Fra denne indgang gikk en gang tværs gjennem huset med utgang like mot paa den andre side av huset. Selskapsværelsene laa til venstre for denne gang (naar noen tænker sig staaende i samme retning som beskueren av billedet); i første etage laa balsalen, hvor man til like spiste ved store middage; ovenpaa var der toiletværelser for gjesterne. Kontorene var i høire del av bygningen. Døren som sees til høire paa husets fasade mot sjøen, førte ogsaa ind til en gang som gikk tværs igjennom huset med utgang paa den anden side ut imot haven. 1) Dette er tilfeldet nu ogsaa (W. L.). Ildhuset laa i enden av vaaningshuset under samme tak som vaaningshusets øvrige rum, og det egentlige kjøkken laa mere midt i samme bygning ut mot baksiden. Alle store kjøbmandsgaarder her i byen hadde foruten kjøkken et stort ildhus i husets ende, men for det meste under samme tak." Videre meddeler frk. Tronæs følgende, som hun efter eget sigende selv husker: "Denne gaard eides og beboddes i 1830-40 aarene av kjøbmand Hans Lossius. Han drev da litt skibsrederi og klipfiskeksport, og han hadde sine forretningslokaler i denne gaarden. Han hadde ikke butikshandel; men hans frue holdt for tidsfordrivs skyld en butikk for galanterivarer, da der ikke fandtes slik butikk i byen. Hun reiste selv til Hamburg og tok ut varene; det var silketøier, nipsgjenstande, kniplinger, bare fine saker. Fru Hans Clausen hadde samme slags butikk i Clausengaarden ): den nuværende Johnsens gaard i Vaagen. Fru Lossius` butikk var i 2 den etage av vaaningshuset i Lossiusgaarden. For øvrig var det shik at de store kjøbmænd i Kristiansund ofte bestilte tøier og galanterivarer til sin families bruk direkte fra Hamburg". Fra Nordmøre Museum sin fotosamling.

• Type Photograph