Mur på Handalseggi i fjellet vest for Nærøyfjorden og sør for bygda Fresvik ved Sognefjorden. Fotografiet viser deler av en steinmur som er 110 meter lang som går i om lag 45 grad...

About the object

• IdentifierSJF-F.009616
• Avbildet stedNorge Sogn og Fjordane Aurland Sogn Fresvikfjella Handalseggisikker
• Specific subject termsFangst Rein Fjell
• Subject

  Mur på Handalseggi i fjellet vest for Nærøyfjorden og sør for bygda Fresvik ved Sognefjorden. Fotografiet viser deler av en steinmur som er 110 meter lang som går i om lag 45 graders vinkel over egga. Både lærer Per Hansen Bøthun (1898-1962) og zoologiprofessor Edvard K. Barth (1913-1996) har undersøkt anlegget, og er enige om at steinmuren må ha vært det sentrale elementet i et massefangstanlegg for rein. Barth, som brukte mye av sin tid på å undersøke spor etter fangstaktiviteter i norske høgfjell skrev i 1986 at «der fikk jeg nærkontakt med det første sikre stupfangstanlegget jeg har sett. Her gis ingen tvil om bruksformen.» I tillegg til den avbildete steinmuren besto anlegget av en del bogestiller. Barth beskrev anlegget slik:

  «Ca. 2-300 m øst for toppen av egga ligger det et bogestille. Her har det sittet en bueskytter eller to, som må ha hatt til oppgave å øke farten på dyr i sprang mot vest. Det geografiske merket 1431 m.o.h. står i dag bare fem meter fra stupet i nord. Ti meter SV for dette står en gammel stenvarde, og 10 meter SSØ for den ligger bogestille nr. 2. Oppmuringen er 70 cm høy og 2 ½ m bred, så her var det plass til to skyttere. De hadde det sørvendte stupet 10 m mot høyre for seg, og mellom dem og stupet passerte flokken.

  Tvers over egga i ca. 45 graders vinkel går det en 110 m lang mur, som begynner ca. 60 m VSV for stenvarden. Muren starter med et 1 ½ m bredt bogestille, som plassert i selve muren. Her har det vel også sittet et par skyttere, som skulle sørge for at dyrene svingte nordover langs muren og ikke passerte sør for den. Når fangstfolkene ikke var på plass, har passasjen dør for muren vært den naturlige veien for dyrene. Anlegget har bare kunnet ta dyr som kom på egga fra øst, og høydepunktet ved varden har gjort at de ikke kunne se muren før de hadde passert bogestille nr. 2 og sikkert hadde stor fart.

  Nordvestsiden av høydepunktet består av små fjellknauser og grov ut, som har gitt muligheter til mange naturlige bogestiller. Det har antagelig blitt skutt så mange dyr som mulig i panikksituasjonen langs muren, men det måtte sørges for at alle de dyr som klarte seg ble skremt videre til endepunktet ved muren i nordvest.

  Muren er fremdeles til dels loddrett på østsiden, mens den på vestsiden skråner ut til en tykkelse på 1 ½ - 2 m. I sørøst er muren i dag nokså lav, ca. midtveis er den omkring 1,20 m høy, og de siste 25 meterne er den opp til 1,40 m. Her står det nederst i muren enkelte store, tynne stenheller på høykant. Muren ender i en fjellknaus som er ca. 5 x 8 m i utstrekning. Bak denne har det sikkert stått fangstfolk (skyttere?), som har sørget for at de dyrene som nådde så langt ble skremt utfor stupet. Det er en naturlig passasje nord for fjellknausen, men den er bare et par meter bred, og bakken består her av små stener og grus som lett glir utfor stupkanten.

  Øst for nordenden av muren er det som nevnt nokså storstenet, stigende ur opp mot vardetoppen. Her ligger det et tydelig oppbygd bogestille, men skyttere kunne også plassere seg flere steder i naturlige bogestiller mellom stenblokkene. Det kan antagelig ha forekommet at dyr har prøvd en rettrettvei opp mot toppen i denne retningen, men her har sikkert skytterne stoppet dem. …»

• Type Photograph