Bebyggelse ved et av de nordrussiske vassdragene, muligens elva Onega, der det norskrussiske selskapet Russnorvegules. Denne selskapsdannelsen ble registrert som aksjeforetak med ...
Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1 ...
Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1900-tallet, har utstyrt bokas bakside med følgende introduksjonstekst:
«På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn store muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893-1977) fra Larvik. «Vinter i Seregovoskogen» er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode fra han reiste dit som femtenåring.
Egil Abrahamsen skriver levende om hvordan den norske trelastproduksjonen i Nord-Russland var organisert, fra tømmeret ble hugget dypt inne i de nordrussiske skogene, dernest tørket – og så fløtet på små og store elver, ofte over gigantiske avstander, nordover til Arkhangelsk og Onega. Vi finner mange skarpe iakttakelser om folkelivet i Russland, og får også høre om de dramatiske årene under revolusjonen og borgerkrigen, da hans eget liv mer enn en gang sto på spill.»
SubjectBebyggelse ved et av de nordrussiske vassdragene, muligens elva Onega, der det norskrussiske selskapet Russnorvegules. Denne selskapsdannelsen ble registrert som aksjeforetak med en aksjekapital på 300 000 pund ved børsen i Kristiania. Størstedelen av aksjekapitalen ble dekket av verdier som lå i trelastbeholdningene ved de norskeide brukene i Kvitsjø-regionen fra tida før den russiske revolusjonen, noe de nye makthaverne i landet aksepterte. Samtidig måtte de norske investorene avfinne seg med at Sovjet-staten påberopte seg eiendomsrett til produksjonsanleggene, som de hadde fått bygd før revolusjonen. Russerne betinget seg dessuten halvparten av aksjekapitalen i Russnorvegules, som vederlag for at selskapet fikk driftskonsesjon. I ly av denne avtalen ble det mulig for de norske investorene å forsøke å revitalisere en næringsvirksomhet de hadde måttet gi opp da bolsjevikene overtok makta også i nordområdene og nasjonaliserte industrien i 1920. Ett av kjerneområdene i Russnorvegules’ virksomhet skal ha vært Onega by, ved utløpet av elva med samme navn, hvor driften ved to av de opprinnelig fem sagbrukene som hadde hatt norsk eierskap ble gjenopptatt. Selskapet skal også ha reist et leilighetsbygg, hvor noen av de cirka 20 norske funksjonærene som arbeidet for selskapet skulle bo. Kanskje er det dette fotografiet vi ser på elvebredden, sentralt i bildet.
Dette fotografiet er fra et fotoalbum som ble utlånt til Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen mens de arbeidet med utgivelsen av Egil Abrahamsens erindringer fra den perioden han arbeidet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland. Dette er ett av flere motiver som ble skannet med tanke på boka, men som ikke kom med i den endelige utgivelsen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».