SubjectDrammensfirmaet Bache & Vigs sagbruk i byen Onega ved Kvitsjøen i Nordvest-Russland. Egil Abrahamsen (1893-1979) som var ansatt i det nevnte firmaet og deltok i bygginga av anlegget, forteller at lokalbefolkningen omtalte Bache & Vig-saga som «Dalnij», «den langt bortliggende», fordi den lå cirka tre kilometer nedenfor Onega by, mens de eldre sagbrukene lå nærmere. Det avbildete sagbruket ble bygd i 1910, men fotografiet er antakelig tatt noen år seinere. Bygningsmessig sett besto bruket tilsynelatende av to store bygningsvolumer, med en del andre, omliggende småhus. Til venstre ser vi en «låveliknende» bygning, et volum i to høye etasjers høyde, med en ark på taket. Den var forlenget i en etasje ved den gavlen som lå lengst fra opptaksstedet, mens det var murt ei høy og vid, rund skorsteinspipe for dampmaskinen som drev maskinene ved den gavlen som lå mot fotografen. Foran pipa ser vi et mindre laftehus. Bakenfor (til høyre i bildet) ser vi et stort saghus, oppført i bordkledd bindingsverk. Sammenhengende rekker av vinduer på den øvre delen av langveggene, og langsetter et oppbygg med saltak i mønepartiet, skulle antakelig gi innsig av dagslys, og dermed et innemiljø hvor det i hvert fall sommerstid var godt arbeidslys. Bruket var bygd med sikte på drift i den lyse årstida. Det hadde seks rammesager, som gikk i ti-timers skift, dag og natt i driftsperioden. Det var pauser fra seks til halv ni om morgenen og fra halv seks til ni om kvelden. Produksjonskapasiteten – i løpet av den nevnte produksjonsperioden – var 15 000 standards.
Egil Abrahamsen (1893-1979), som arbeidet for Bache & Vig da dette sagbruket ble reist, forteller blant annet:
«Walstad mottok meg vel, ja, med stor glede. Han var eneste russisk-talende skandinav og hadde tre norske, to svenske og to tyske montører, som ikke kunne russisk, men var avhengige av russiske hjelpemannskaper. Og arbeidet hastet, et svært lager av tømmer var avvirket og trukket på land for skur, mens selve bruket bare var halvferdig. Så min første jobb ble å fly fra det ene arbeidslag og montør til det andre, og jeg skal si jeg ble en opptatt mann! Boligbyggingen [arbeiderboliger] var bortsatt til russere og var godt fremskredet, likeså kontor og brygger. …..
Arbeidet med monteringen gikk bra for meg. Jeg lærte fort de tekniske uttrykkene maskinfaget krevet, både på norsk og russisk. Med de norske og svenske montørene bar det ingen vanskeligheter med sproget, og til og med med tyskeren gikk det så noenlunde. Litt tysk kunne jeg, og litt dansk kunne han, da han var holsteiner …
Ute i februar ble omsider alt maskinelt utstyr prøvekjørt, den daglige regulære drift kunne begynne og montørene kunne reise. …»
![Drammensfirmaet Bache & Vigs sagbruk i byen Onega ved Kvitsjøen i Nordvest-Russland. Egil Abrahamsen (1893-1979) som var ansatt i det nevnte firmaet og deltok i bygginga av anlegget, forteller at lokalbefolkningen omtalte Bache & Vig-saga som «Dalnij», «den langt bortliggende», fordi den lå cirka tre kilometer nedenfor Onega by, mens de eldre sagbrukene lå nærmere. Det avbildete sagbruket ble bygd i 1910, men fotografiet er antakelig tatt noen år seinere. Bygningsmessig sett besto bruket tilsynelatende av to store bygningsvolumer, med en del andre, omliggende småhus. Til venstre ser vi en «låveliknende» bygning, et volum i to høye etasjers høyde, med en ark på taket. Den var forlenget i en etasje ved den gavlen som lå lengst fra opptaksstedet, mens det var murt ei høy og vid, rund skorsteinspipe for dampmaskinen som drev maskinene ved den gavlen som lå mot fotografen. Foran pipa ser vi et mindre laftehus. Bakenfor (til høyre i bildet) ser vi et stort saghus, oppført i bordkledd bindingsverk. Sammenhengende rekker av vinduer på den øvre delen av langveggene, og langsetter et oppbygg med saltak i mønepartiet, skulle antakelig gi innsig av dagslys, og dermed et innemiljø hvor det i hvert fall sommerstid var godt arbeidslys. Bruket var bygd med sikte på drift i den lyse årstida. Det hadde seks rammesager, som gikk i ti-timers skift, dag og natt i driftsperioden. Det var pauser fra seks til halv ni om morgenen og fra halv seks til ni om kvelden. Produksjonskapasiteten – i løpet av den nevnte produksjonsperioden – var 15 000 standards.
Egil Abrahamsen (1893-1979), som arbeidet for Bache & Vig da dette sagbruket ble reist, forteller blant annet:
«Walstad mottok meg vel, ja, med stor glede. Han var eneste russisk-talende skandinav og hadde tre norske, to svenske og to tyske montører, som ikke kunne russisk, men var avhengige av russiske hjelpemannskaper. Og arbeidet hastet, et svært lager av tømmer var avvirket og trukket på land for skur, mens selve bruket bare var halvferdig. Så min første jobb ble å fly fra det ene arbeidslag og montør til det andre, og jeg skal si jeg ble en opptatt mann! Boligbyggingen [arbeiderboliger] var bortsatt til russere og var godt fremskredet, likeså kontor og brygger. …..
Arbeidet med monteringen gikk bra for meg. Jeg lærte fort de tekniske uttrykkene maskinfaget krevet, både på norsk og russisk. Med de norske og svenske montørene bar det ingen vanskeligheter med sproget, og til og med med tyskeren gikk det så noenlunde. Litt tysk kunne jeg, og litt dansk kunne han, da han var holsteiner …
Ute i februar ble omsider alt maskinelt utstyr prøvekjørt, den daglige regulære drift kunne begynne og montørene kunne reise. …»](https://ems.dimu.org/image/0331wxLAizCV?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».