Elveforbygningsarbeide ved elva Søndre Osas utløp i Rena-elva i Åmot høsten 1935. Her rant elva over en slaktskrånende mo der det rennende vannet, blant annet i forbindelse med dam...
SubjectElveforbygningsarbeide ved elva Søndre Osas utløp i Rena-elva i Åmot høsten 1935. Her rant elva over en slaktskrånende mo der det rennende vannet, blant annet i forbindelse med dambruddet ved Osa-kraftverket i 1916, hadde skylt med seg mye av jordsmonnet og etterlatt seg ett bredt, steinete far som antakelig var forholdsvis grunt, sjøl i flomperiodene. Dette må ha vanskeliggjort fløtinga. Det anleggsarbeidet vi ser på dette fotografiet dreide seg sannsynligvis om å samle vannet i et smalere og djupere løp ved å flytte masse fra den foretrukne traseen ut på kantene. Arbeidet ble gjort med handmakt. Her arbeidet man med ei steinsette en elveskråning, for å forebygge erosjon på den søndre sida av elveløpet. Til høyre i bildet ser vi en skådam, i dette tilfellet en treskjerm, mot det daværende elveløpet. Den skulle antakelig fjernes når steinsettinga av elveskråningen var fullført.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».