Reparasjon av jernbanebrua over Lågen nedenfor Hunderfossen i Øyer i Oppland. Fotografiet er tatt i slutten av mai 1940, en snau måned etter at tyske militære invaderte Gudbrandsda...
Den 9. mai 1940 – en måned etter at 2. verdenskrig nådde Norge – oppsummerete avisa Hadeland krigsskadene i Gudbrandsdalen slik:
«Store ødeleggelser i Oppland fylke etter trefning ...
Den 9. mai 1940 – en måned etter at 2. verdenskrig nådde Norge – oppsummerete avisa Hadeland krigsskadene i Gudbrandsdalen slik:
«Store ødeleggelser i Oppland fylke etter trefningene.
Mange gårder er brent og kostbare bruer er sprengt.
Internatbygningen på Storhove og Kvam kirke er brent.
«Hadeland» har hatt en samtale med en hadelending som ved skjebnens tilskikkelse i de siste par uker har reist tvers gjennom Oppland fylke, like fra Hadelands sørgrense til nord på Dovre, og han har hatt anledning til å følge de siste tiders begivenheter på nært hold. Han beretter om hendelsene nordover i Gudbrandsdalen og de mange ødeleggelser krigen har forvoldt:
Store deler av fylket, sier han, bærer preg av krigens herjinger, og mangesteds er det trist og uhyggelig å se de ødeleggelser som er forvoldt. Overalt i fylket har de norske militære sprengt bruene for å hindre tyskernes frammarsj, og det vil koste svære beløp å få utbedret skaden. Foruten de bruer her over distriktet, som «Hadeland» allerede har fortalt om er sprengt, er den store brua mellom Vingnes og Lillehammer helt ødelagt. Den er simpelthen veltet over på sia. Av andre bruer som er ødelagt kan nevnes Brunlaugbrua, hvor et spend er sprengt, videre brua over Harpefoss, Segelstad bru i Gausdal, den nye store bru ved Vinstra, Hundorpbrua m. v. Det er også øvet adskillig skade på veiene, men mindre enn en skulle tru, så de er framkommelig overalt.
Enn bebyggelsen?
På Lillehammer var det ikke forvoldt noen skade, men ved Gjøvik var den store prektige eiendom Mustad, tilh. Arne Rostad, brent. Likeledes flere andre hus. På Biri er Hennas landhandleri brent. På Storhove landbruksskole er internatbygningen lagt i aske og her er forøvrig adskillig annen skade. Lenger nord i Fåberg er skaden mindre, men ved Tretten og på Stav er det store ødeleggelser. Tretten dampysteri er brent, likeledes Nustad landhandleri og Telefonsentralen. I Gausdal, hvor jeg ikke har vært, skal det være brent flere eiendommer, bl. a. Steine, Engelstad og Austlid. De kjente sanatorier og turisthoteller er uskadt. I mittre Gudbrandsdalen, som f. eks, i Ringebu, er skaden liten, men lenger nord, f. eks. i Kvam, hvor den hårde trefning stod, er det værre. Her er bl. a. Kvam kirke nedbrent og likeledes bebyggelse omkring kirken. De norske militære hadde sammen med en engelsk styrke forskanset seg i Kvamsporten og da de måtte trekke seg nordover; førte det bl. a. til at flere gårder ved Kringen ble brent. Ved Otta er det tross bombing ingen større ødeleggelser. Det samme er tilfelle i Vågåmo, hvor det også ble sluppet mange bomber. Her innskrenker skaden seg til at vindusrutene er gått. På Dombås er stasjonen bomet og nedbrent, likeledes flere andre hus. Mellom Dombås og Lesjaskogen var det stadig bombeangrep. På Lesjaskogen hadde englenderne opprettet en flyveplass. Den ble bombet av tyskerne dagen etter at den ble tatt i bruk, og mange fly brente opp.
Skadens omfang?
Det er umulig å ha noen begrep om skadens omfang, men at ødeleggelsene er store er sikkert nok og det vil koste svære beløp å få utbedret skaden.»
SubjectReparasjon av jernbanebrua over Lågen nedenfor Hunderfossen i Øyer i Oppland. Fotografiet er tatt i slutten av mai 1940, en snau måned etter at tyske militære invaderte Gudbrandsdalen. De norske militære, som forsøkte å stanse eller bremse okkupasjonsstyrkenes framrykking, blant annet ved å ødelegge veg- og jernbanebruer. På Dovrebanen gjennom Gudbrandsdalen gikk det ut over Hunderbrua, Randkleivbrua i Ringebu og Ottabrua i Sel. Etter at okupantene fikk kontroll ble det en prioritert oppgave å få kommunikasjonsårene i stand igjen. Vi vet foresløpig ikke hva skadene på Hunderbrua besto i, men den skal ha blitt reparert i løpet av andre halvdel av mai 1940. Dette bildet er tatt i slutten av denne prosessen. Oppe på brua ser vi en arbeider med en planke på skuldra.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten tømmertransport til vanns hadde vært. En del installasjoner i og ved elver og innsjøer måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noen eiendommer og kulturminner ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum etter at fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».