«Sprengning av skjær i Glomma ved Lille-Grundset 1955.»
Sprengning av steinskjær i Glomma ved Lille-Grundset i Elverum i 1955, antakelig for å hindre at fløtingstømmeret skulle binde seg i digre hauger på dette stedet når våren og somme ...
Sprengning av steinskjær i Glomma ved Lille-Grundset i Elverum i 1955, antakelig for å hindre at fløtingstømmeret skulle binde seg i digre hauger på dette stedet når våren og sommeren kom. Arbeidet ble gjort vinterstid, mens elveleiet var dekt av is og snø, og mens vannstanden var lav. Fotografiet er øyensynlig tatt etter at sprenginga er gjort. En fjording med slede er i ferd med å kjøre vekk et steinlass fra sprengingsstedet. I tillegg til kjørekaren er det to menn, som antakelig har bistått med opplessing, ved sleden. I bakgrunnen til venstre ses ytterligere en mann. Elvebakken er snødekt med en del krattskog. Innenfor står det en velvokst granskog.
Glomma fellesfløtingsforening - og tidligere Christiania Tømmerdirektion - hadde fra andre halvdel av 1800-tallet og framover sprengt mange steinskjær som hadde hindret fløtingsvirkets framdrift i vassdraget. Etter at isgang fra andre halvdel av 1920-åra og framover ble et stadig hyppigere problem for grunneierne langs Glomma i Midt-Østerdalen, oppfattet mange av dem sprenginga som en del av årsaksbildet, ved sida av Aursund-reguleringa, som førte til større vintervannføring. En av talsmennene for en slik oppfatning var Knut Kristiansen (1877-1942), som var ordfører i Stor-Elvdal da dette lokalsamfunnet førte sak mot staten og fløtingsforeningen. Den 19. september 1934 siterte regionavisa Østlendingen Kristiansens vitnemål i saken slik:
«Ordfører Knud Kristiansen, Stor-Elvdal, oplyste at han var født i Stor-Elvdal og hadde vært ordfører i bygda side 1-1-1926. Han har tidligere deltatt i fløtning i Glåma fra Alvdal og nedover, siste gang i 1904. Senere har han også deltatt i fløtning i Neta – en bielv til Glåma. Han har også drevet tømmerkjøring til Glåma, siste gang i 1925 ved Furuseth. Derimor har han aldri kjørt tømmer til den del av Glåma som denne sak knytter sig til. Fra høsten 1926 har han som ordfører i bygda med særlig interesse fulgt elvens forhold fra høst til vår på de forskjellige kanter.
Skadegjørende overvatning i Glåma har han ikke kjent til før høsten 1927. Efter hans mening har den skadegjørende overvatning i de siste år vært av meget mindre utstrekning enn i årene fra 1927 og utover. Han tilskriver denne bedring at tapningen fra Aursunden i de siste år er forandret. Han tilskriver også bedringen den omstendighet at elvebunnen den siste periode er blitt mere som den var før. Det blev nemlig for en del år siden foretatt stensprengning i Glåmas løp, hvilket han mener vanskeliggjorde isforholdene. Men efterhvert vil der skyte op nye sten i elveleiet og sli at dette blir som før sprengningen. Han nevner som eksempel på stensprengningens betydning forholdene i bielvene Søkunna og Neta. Visstnok i årene 1909 eller 1910 blev det foretatt en kanalisering av Søkunna og en mengde stor sten blev skutt bort. Den påfølgende høst stablet isen op under islegningen der hvor kanaliseringen var foretatt, mens isforholdene ovenfor i elven fremdeles var som før.
I Neta er foretatt mange sprengninger av stor sten. Resultatet er blitt at elven derefter førte med sig løs jord og grus, som dannet store sandører, således at elven måtte nedlegges som fløtningselv.
Ordføreren bemerket for øvrig at der på grunn av de særlige forhold ikke kan trekkes bindende slutninger fra forholdene i Søkunna og Neta til forholdene i Glåma.
Ved Rasta, hvor vidnet bor, og hvor Glåma går forbi, er der ikke større sten i elvebunnen. Her har der i de senere år nok inntruffet overvatning, men ikke av særlig skadegjørende art. Han tilskriver dette at elven her går stille og at elvebredden er så høi at vannet under overvatning ikke kommer inn over land.
Når han har forklart at overvatning ved Rasta ikke har vært særlig skadegjørende, tenkte han alene på skaden på jord. Overvatningen har imidlertid vært til betydelig hinder for tømmerlegning på is.
Han fremholdt videre at efter hans erfaring inntrådte tidligere – før Aursundreguleringen og før de store stensprengninger i Glåma, overvatning alene under mildvær, mens den efter disse forandringer i elven også inntrer i kuldeperioder. Dette gjelder også overvatning ved Rasta.»
Sprengning av steinskjær i Glomma ved Lille-Grundset i Elverum i 1955, antakelig for å hindre at fløtingstømmeret skulle binde seg i digre hauger på dette stedet når våren og sommeren kom. Arbeidet ble gjort vinterstid, mens elveleiet var dekt av is og snø, og mens vannstanden var lav. Fotografiet er øyensynlig tatt etter at sprenginga er gjort. En fjording med slede er i ferd med å kjøre vekk et steinlass fra sprengingsstedet. I tillegg til kjørekaren er det to menn, som antakelig har bistått med opplessing, ved sleden. I bakgrunnen til venstre ses ytterligere en mann. Elvebakken er snødekt med en del krattskog. Innenfor står det en velvokst granskog.
Glomma fellesfløtingsforening - og tidligere Christiania Tømmerdirektion - hadde fra andre halvdel av 1800-tallet og framover sprengt mange steinskjær som hadde hindret fløtingsvirkets framdrift i vassdraget. Etter at isgang fra andre halvdel av 1920-åra og framover ble et stadig hyppigere problem for grunneierne langs Glomma i Midt-Østerdalen, oppfattet mange av dem sprenginga som en del av årsaksbildet, ved sida av Aursund-reguleringa, som førte til større vintervannføring. En av talsmennene for en slik oppfatning var Knut Kristiansen (1877-1942), som var ordfører i Stor-Elvdal da dette lokalsamfunnet førte sak mot staten og fløtingsforeningen. Den 19. september 1934 siterte regionavisa Østlendingen Kristiansens vitnemål i saken slik:
«Ordfører Knud Kristiansen, Stor-Elvdal, oplyste at han var født i Stor-Elvdal og hadde vært ordfører i bygda side 1-1-1926. Han har tidligere deltatt i fløtning i Glåma fra Alvdal og nedover, siste gang i 1904. Senere har han også deltatt i fløtning i Neta – en bielv til Glåma. Han har også drevet tømmerkjøring til Glåma, siste gang i 1925 ved Furuseth. Derimor har han aldri kjørt tømmer til den del av Glåma som denne sak knytter sig til. Fra høsten 1926 har han som ordfører i bygda med særlig interesse fulgt elvens forhold fra høst til vår på de forskjellige kanter.
Skadegjørende overvatning i Glåma har han ikke kjent til før høsten 1927. Efter hans mening har den skadegjørende overvatning i de siste år vært av meget mindre utstrekning enn i årene fra 1927 og utover. Han tilskriver denne bedring at tapningen fra Aursunden i de siste år er forandret. Han tilskriver også bedringen den omstendighet at elvebunnen den siste periode er blitt mere som den var før. Det blev nemlig for en del år siden foretatt stensprengning i Glåmas løp, hvilket han mener vanskeliggjorde isforholdene. Men efterhvert vil der skyte op nye sten i elveleiet og sli at dette blir som før sprengningen. Han nevner som eksempel på stensprengningens betydning forholdene i bielvene Søkunna og Neta. Visstnok i årene 1909 eller 1910 blev det foretatt en kanalisering av Søkunna og en mengde stor sten blev skutt bort. Den påfølgende høst stablet isen op under islegningen der hvor kanaliseringen var foretatt, mens isforholdene ovenfor i elven fremdeles var som før.
I Neta er foretatt mange sprengninger av stor sten. Resultatet er blitt at elven derefter førte med sig løs jord og grus, som dannet store sandører, således at elven måtte nedlegges som fløtningselv.
Ordføreren bemerket for øvrig at der på grunn av de særlige forhold ikke kan trekkes bindende slutninger fra forholdene i Søkunna og Neta til forholdene i Glåma.
Ved Rasta, hvor vidnet bor, og hvor Glåma går forbi, er der ikke større sten i elvebunnen. Her har der i de senere år nok inntruffet overvatning, men ikke av særlig skadegjørende art. Han tilskriver dette at elven her går stille og at elvebredden er så høi at vannet under overvatning ikke kommer inn over land.
Når han har forklart at overvatning ved Rasta ikke har vært særlig skadegjørende, tenkte han alene på skaden på jord. Overvatningen har imidlertid vært til betydelig hinder for tømmerlegning på is.
Han fremholdt videre at efter hans erfaring inntrådte tidligere – før Aursundreguleringen og før de store stensprengninger i Glåma, overvatning alene under mildvær, mens den efter disse forandringer i elven også inntrer i kuldeperioder. Dette gjelder også overvatning ved Rasta.»
Title«Sprengning av skjær i Glomma ved Lille-Grundset 1955.» (Innskrift under kopi av fotografiet i album GF 21)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om bestmulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».