To av løpene i Haldammen i Våler i Hedmark, fotografert i motstrøms retning to år etter at den gamle tømmerkistedammen ble erstattet av en kraftigere ny konstruksjon av hoggen natu ...
To av løpene i Haldammen i Våler i Hedmark, fotografert i motstrøms retning to år etter at den gamle tømmerkistedammen ble erstattet av en kraftigere ny konstruksjon av hoggen naturstein og betong, nærmere bestemt sommeren 1923. Det brede tømmerløpet til venstre var stengt med "nåler", loddrettstående plank som sto tett i tett mot en botnbjelke. Til høyre for dette ser vi et noe smalere tappeløp for regulering av vannstanden i den bakenforliggende dammen og det nedenforliggende elveløpet. Her ser vi hvordan vannet fosser inn langs sidene på den jernbeslåtte sektorlemmen, som kunne heves og senkes ved hjerlp av et støpejernsspill på steinkarene ved siden av. Denne innretningen ser vi imidlertid ikke, for på dambrua sto det en åpen kallesjebil uten sjåfør eller passasjerer.
Den dammen vi ser på fotografiet ble bygd i 1920-21. Den gav mulighet for å regulere Halsjøen opptil to meter opp. Dermed kunne fløtingsorganisasjonens damvoktere magasinere opptil 12 millioner kubikkmeter vann, hvilket var viktig i et fløtingsvassdrag med få andre kontrollerbare reservoarer av vesentlig størrelse.
To av løpene i Haldammen i Våler i Hedmark, fotografert i motstrøms retning to år etter at den gamle tømmerkistedammen ble erstattet av en kraftigere ny konstruksjon av hoggen naturstein og betong, nærmere bestemt sommeren 1923. Det brede tømmerløpet til venstre var stengt med "nåler", loddrettstående plank som sto tett i tett mot en botnbjelke. Til høyre for dette ser vi et noe smalere tappeløp for regulering av vannstanden i den bakenforliggende dammen og det nedenforliggende elveløpet. Her ser vi hvordan vannet fosser inn langs sidene på den jernbeslåtte sektorlemmen, som kunne heves og senkes ved hjerlp av et støpejernsspill på steinkarene ved siden av. Denne innretningen ser vi imidlertid ikke, for på dambrua sto det en åpen kallesjebil uten sjåfør eller passasjerer.
Den dammen vi ser på fotografiet ble bygd i 1920-21. Den gav mulighet for å regulere Halsjøen opptil to meter opp. Dermed kunne fløtingsorganisasjonens damvoktere magasinere opptil 12 millioner kubikkmeter vann, hvilket var viktig i et fløtingsvassdrag med få andre kontrollerbare reservoarer av vesentlig størrelse.
Title«Haldammen 3/6-23.» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet, GFFF-album nr. 70)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale medarbeidere som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».