Fra inntaksområdet til lensa som skulle lede fløtingstømmeret mot tømmerkanalen som skulle ta det effektivt og uskadd forbi Vamma kraftverk i Nedre Glomma. Ei lense er et flytende ...
Etter at kraftutbygginga ved Kykkelsrud i Askim kom i gang kastet ingeniøren Samuel Eyde (1866-1940) fra Arendal sine øyne på strykene ved Vamma, cirka 50 kilometer lengre nede i e ...
Etter at kraftutbygginga ved Kykkelsrud i Askim kom i gang kastet ingeniøren Samuel Eyde (1866-1940) fra Arendal sine øyne på strykene ved Vamma, cirka 50 kilometer lengre nede i elveløpet. Eyde var på dette tidspunktet ingen rik mann, men han hadde ressurssterke kontakter i Sverige som han fikk med seg i A/S Vamma Fossekompagni. Ettersom Vammastrykene hadde forholdsvis liten fallhøyde, kjøpte selskapet også en rekke andre stryk og småfosser like ovenfor. Dermed disponerte utbyggerne en fallhøyde på cirka 27 meter. Det drøyde imidlertid med utbygginga, for Eyde og kompanjongene hans hadde storprosjekter under utvikling på Rjukan og Notodden (Norsk Hydro). Dambygginga ved Vamma startet i 1907. Da dammen begynte å komme på plass oppsto det raskt konflikter med Fredrikstad Tømmerdirektion, for det viste seg at fløtingsvirket hadde lett for å bli hengende på konstruksjonen. Forsøk på lede det inn i et trangt sideløp førte til omfattende brekkasjer. Dette utløste vanskelige forhandlinger og rettssaker. For Vamma Fossekompagni var det største problemet å skaffe kapital til bygging av kraftstasjonen. Eyde innledet derfor forhandlinger, først med Kristiania kommune (som han mente ville få behov for kraften), deretter med den delvis tyskeide konkurrenten A/S Hafslund. I 1912 ble det til at Hafslund overtok fallrettighetene og utbyggingsprosjektet. Fra da av ble det satt store ressurser og mye mannskap inn i arbeidet. Anlegget besto av en 280 meter lang dam med femten vanninntak til turbiner, tømmerrenne, flomløp og uttappingsløp. Nedenfor, delvis i elveløpet, bygde entreprenørselskapet A/S Høyer Ellefsen en kraftstasjon etter arkitekt Thorvald Astrups (1876-1940) tegninger. Anlegget kom i drift fra 1915. Askimordføreren døpte den nye, store kraftverksdammen «Vammasjøen».
Ved nabokraftverket Kykkelsrud var dammen plassert i overkant av fossen, den var lav og endringene i elvelandskapet ble små. Ved Vamma ble det motsatt: Dammen (demningen) ble plassert nedenfor strykene, den ble høy og elveløpet ble fullstendig forandret. Vannet som kom ut fra anlegget hadde en voldsom hastighet ned i et basseng, der det oppsto en roterende strøm som fløtingstømmeret lett ble trukket inn i. Dette slet voldsomt på stokkene. Kraftselskapet måtte derfor bygge ei tømmerrenne som startet ovenfor dammen og endte nedenfor bassenget med den kraftige strømvirvelen. Tømmerrenna viste seg imidlertid underdimensjonert, og i 1925-27 ble det bygd en tolv meter bred tømmerkanal, noe som innebar en bedre og mer permanent løsning for Glomma fellesfløtingsforening.
SubjectFra inntaksområdet til lensa som skulle lede fløtingstømmeret mot tømmerkanalen som skulle ta det effektivt og uskadd forbi Vamma kraftverk i Nedre Glomma. Ei lense er et flytende stengsel som i sin enkleste form består av tømmerstokker som er kjedet sammen, ende mot ende, og lagt slik at den leder fløtingsvirket i ønsket retning. Her, hvor det kunne bli store konsentrasjoner av tømmer, trengtes det mer robuste konstruksjoner, antakelig rektangulære elementer som var avstivet med skråband. Oppå enkelte av disse elementene ser det i tillegg ut til at det var reist jernstativer som flyter på pongtonger. Kraftstasjonen ved Vamma ble bygd i perioden 1911-15. Opprinnelig var det meningen at tømmeret skulle passere anlegget over den minste valsen i dammen når vannføringa var stor, og at det ellers skulle gå i ei renne inne ved elvebredden. Dette fungerte ikke tilfredsstillende, og i 1928 ble det sprengt en kanal for ei tømmerrenne gjennom fjellet på sørsida av dammen. Dette fotografiet ble tatt i 1937.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».