Tømmertillegging ved Dalsvelta i Stokkeelva, som var grense mellom Vardal og Biri kommuner da dette fotografiret ble tatt, i april 1955. Tømmeret lå i strøvelter. Strøveltene besto...
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening føl ...
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening følgende «Kontraktbetingelser for salg av tømmer innen Glommens Tømmermålings område», der blant annet tømmerkjøpernes forventninger med hensyn til tillegging av fløtingstømmer er beskrevet slik:
«Tømmer som skal merkes med forskjellige økser må være fremlagt adskilt. Tømmeret skal sønnenfor Renas utløp, samt til Julussa være fremdrevet og tillagt innen 15. april og nordenfor innen 20. april. Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legges på 1 eller 2 underlag og i tilfelle det må legges i flere høider med 2 mellemlag for hver flo. Det øverste lag skal alltid rengjøres for sne før et nytt tømmerlag legges ovenpå. Tømmermålingen kan dispensere fra bestemmelsen om floring, hvor fløtingsgforhold og/eller terrengforhold umuliggjør floring eller gjør floring hensigtsløs eller skadelig. Likeledes kan den dispensere fra bestemmelsen om floring for sevjehugget, overligget og sommerhugget, tørt tømmer. Tømmermålingen kan bestemme at innen visse distrikter (eller for visse velteplasser) skal floring tidligst foretas efter nærmere fastsatt datum. Tømmeret må ikke legges på bløt myr eller på steder hvor det er utsatt for nedising, heller ikke på så lave landvelter eller så nær vassdraget, at det ved stigende vannstand kommer ivann før det har fått tilstrekkelig tørk. Hvor det er nødvendig å legge tømmeret på is, må dette ikke skje før 1. februar eller en senere datum om tømmermålingen så forlanger og kun i enkel flake med god avstand mellem flakene. For sevjehugget, overligget og sommerhugget, tørt tømmer kan dog Tømmermålingens distriktschef dispensere fra 1. februarbestemmelsen når han finner det forsvarlig efter sine instrukser. Der må ikke tillegges tømmer på is utenfor bekke- eller elveos, eller hvor der kan være mulighet for at tømmeret kommer i landråk eller vann før fløtningen begynner. Glommens Tømmermåling bestemmer hvor det er tillatt å legge tømmer på is, og fastsetter etter konferanse med Glomma Fellesfløtingsforening «Særregler for tillegging på is». Furutømmer som ikke er malment samt furutopp må ikke henlegges på is, men legges på land i enkelt flake på gode underlag, dog kan Glommens Tømmermåling dispensere fra denne bestemmelse, hvor det er absolutt påkrevet eller hvor det anses gagnlig for tømmerets tørk. Til underlagsstokker skal anvendes tømmer som er lettflytende, så vidt mulig tørt tømmer eller senvokst rottømmer. Selgeren skal for tømmerets tillegging sørge for at sneen på tilleggingsplassen er godt nedtråkket eller nedrullet. …..
Selgeren inngår på å rette sig efter Tømmermålingens bestemmelser med hensyn til merke- og velteplasser. Tømmer som er tillagt eller behandlet i strid med nærværende kontraktbestemmelser, eller i strid med påbud gitt av Tømmermålingen, mottas ikke, jfr. Tømmermålingens reglement. Tømmer som antas ikke å få tilstrekkelig tørk før utislag må finne sted kan Tømmermålingen forlange utsortert og oplagt særskilt, og om nødvendig lagt over til neste års fløting, alt for selgers regning. Bestemmelsen om redusert pris for inneliggende tømmer kommer ikke til anvendelse for tømmer som påbys gjenlagt til neste års fløtning ifølge ovenstående bestemmelse. …..»
SubjectTømmertillegging ved Dalsvelta i Stokkeelva, som var grense mellom Vardal og Biri kommuner da dette fotografiret ble tatt, i april 1955. Tømmeret lå i strøvelter. Strøveltene besto av tette lag – floer – der stokkene lå tett inntil hverandre, parallelt med strømretningen i elva – vinkelrett på et par underlagsstokker. Der elvebrinken var smal, ble det lagt mange floer med mellomliggende strøstokker oppå hverandre. Her, hvor lendet var flatt, kunne veltene strekkes lengre bakover fra elvebredden, og det var ikke nødvendig å gjøre dem så høye. Tillegging i strøvelter gjorde stokkene lett tilgjengelige for tømmermålerne under annammingsprosessen på seinvinteren, og strøstokkene gjorde veltene luftige. Det innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke på sin veg nedover vassdragene på sin veg mot industrianleggene i mer kystnære områder. Utislaget fra strøveltene var enkelt. Fløterne kunne bare rulle tømmeret fra floene på strøstokkene mot elvebredden ved hjelp av fløterhakene sine og håpe at flomvannet ville bære dem videre, i første omgang ned mot lenseanlegget der Stokkeelva rant ut i Mjøsa.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. I forbindelse med avviklinga av Glomma fellesfløtingsforening ble den fotografiske samlinga organisasjonen hadde bygd opp overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album, samt en del løse papirkopier og noe negativmateriale. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes, som nevnt, også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».