100
Tømmertillegging ved Dalsvelta i Stokkeelva, som var grense mellom Vardal og Biri kommuner da dette fotografiret ble tatt, i april 1955. Tømmeret lå i strøvelter. Strøveltene besto av tette lag – floer – der stokkene lå tett inntil hverandre, parallelt med strømretningen i elva – vinkelrett på et par underlagsstokker. Der elvebrinken var smal, ble det lagt mange floer med mellomliggende strøstokker oppå hverandre. Her, hvor lendet var flatt, kunne veltene strekkes lengre bakover fra elvebredden, og det var ikke nødvendig å gjøre dem så høye. Tillegging i strøvelter gjorde stokkene lett tilgjengelige for tømmermålerne under annammingsprosessen på seinvinteren, og strøstokkene gjorde veltene luftige. Det innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke på sin veg nedover vassdragene på sin veg mot industrianleggene i mer kystnære områder. Utislaget fra strøveltene var enkelt. Fløterne kunne bare rulle tømmeret fra floene på strøstokkene mot elvebredden ved hjelp av fløterhakene sine og håpe at flomvannet ville bære dem videre, i første omgang ned mot lenseanlegget der Stokkeelva rant ut i Mjøsa.
Photo: Gjessing, Sven / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo