Tollef Kilde var stolt over å være bonde og skogeier, men han ivret også sterkt for regional næringsutvikling. Han investerte blant annet i Rena Træsliperi/Rena Kartonfabrik, og v ...
Tollef Kilde var stolt over å være bonde og skogeier, men han ivret også sterkt for regional næringsutvikling. Han investerte blant annet i Rena Træsliperi/Rena Kartonfabrik, og var en sentral pådriver bak kraftverket i Osfallet, folke- og middelskolen på Rena, Trudvang hotell og Åmot hovedkirke. Han ivret også sterkt for utvikling av kommunikasjonene fra skogbygda han bodde i, og opplevde at bygda fikk gode bruer over elvene Glomma og Rena. Han opplevde også at Osensjøen ble regulert, med håp om mer elektrisk energi og redusert flomfare. Kanaliseringa av Glomma og bygginga av jernbane østover mot Trysil og Sverige ble derimot aldri realisert. Tollef Kilde var medlem av Åmot kommunestyre i 45 år, hvorav 10 som ordfører. Han møtte som varamann for partiet Venstre på Stortinget i perioden 1891-1894, og var en av initiativtakerne til dannelsen av Bondepartiet i 1920. Under 2. verdenskrig orienterte han seg mot partiet Nasjonal Samling, som gav ham forhåpninger om å få realisert idéen om kanalisering av Glomma.
Tollef Kildes privatøkonomi ble hardt rammet av krakket som rammet skogbruket og den skogbaserte industrien fra 1921 og framover. Våren 1927 måtte Tollef Kilde la slektsgarden med 18 300 mål skog gå på tvangsauksjon. Tilslaget gikk til sosiologen og sosialøkonomen Ewald Bosse (1880-1956), som før han kjøpte Kilde hadde vært professor i «skandinavisk økonomi» i universitetet i Kiel. I ettertid er Bosse mest kjent for sin forskning knyttet til «Det økonomiske arbeide», som handler om forholdet mellom organisering av arbeidslivet i ulike historiske faser. Bosse kjøpte også Alme-skogen og garden Øgle med skog. Samtidig kjempet han for å få en posisjon ved Universitetet i Oslo, men flere ansettelseskommisjoner var negative. Derfor etablerte Bosse sitt eget «Institutt for sosiologi og arbeidslære» i Wilsesgate i hovedstaden. Det var antakelig for å finansiere dette at han i 1938 bestemte seg for å selge eiendommene i Åmot. Tollef Kildes sønnesønn fikk dermed mulighet til å kjøpe familieeiendommen tilbake. Bosse på sin side opplevde at okkumpasjonsmyndighetene stengte instituttet han hadde etablert under krigen. Da freden kom fikk han imildlertid gleden av å bli ansatt som sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo.
Tollef Kilde fikk beholde eiendommen garden Kåsa etter at boet hans ble en sak for skifteretten i slutten av 1920-åra. I 1942 opplevde han at hovedbygningen der ble herjet av brann, og at svigerinna hans brant inne. Tollef Kildes store privatarkiv ble også flammenes rov. Kilde var på dette tidspunktet 89 år gammel og hadde ikke krefter til å ta fatt på gjenoppbygginga. Derfor ble også Kåsa med 1 700 mål skog avertert til salgs. Hans ettermæle i hjemkommunen er godt, og hovedgata i stasjonsbyen Rena bærer hans navn.
Våningshuset på jord- og skogeiendommen Kilde i Åmot, Hedmark. Fotografiet er antakelig tatt omkring 1920. Bygningen ble reist for Tollef Hansen Kilde (1853-1947), som overtok eiendommen etter foreldrene Hans Tollefsen Kilde (1822-1882) og Oline Håkensdatter (1827-1871). Kilde var en stor eiendom, og Tollef ble påkostet utdanning. Etter folkeskole i hjembygda gikk han først på Sagatun folkehøgskole på Hamar, deretter studerte han jordbruk på Den høiere landbruksskole på Ås i Akershus og endelig skogbruk i Tharandt i Sachsen. Tollef skal ha overtatt driftsansvaret for slektsgarden i 1878, men skjøte på eiendommen fikk han ikke før tre år etter at faren var død, i 1885. Overdragelsessummen fra dødsboet var 196 000 kroner pluss føderådsforpliktelser. Søsknene må ha funnet summen i underkant av markedsverdien, for Tollef måtte forplikte seg til at hvis han noen sinne solgte garden ut av slekta, så skulle en firedel av salgssummen tilfalle søsknene eller deres arvinger.
Til tross for at det koste mye å overta eiendommen, investerte Tollef Kilde friskt, både i egen eiendom og i andre prosjekter. Mens foreldrene eide kilde hadde garden tre våningshus - en toetasjes bygning og to mindre ramloftstuer (sommerstue og vinterstue - sommerstua er seinere flyttet til Norsk Folkemuseum, der den ble gjenoppsatt [1903-1905] uten den rammen den hadde på Kilde). Det året faren døde reiste Tollef Kilde et nytt våningshus på eiendommen. Det ble påbygd i 1891, og det var etter denne påbygginga at Kilde-bygningen fikk den formen og det volumet vi ser noe av på dette bildet. Det dreier seg om en toetasjes tømmerbygning, reist på gråsteinsmur. Tømmerveggene er kledd med panel (vertikal brystpanel i svillsonen, horisontal panel videre oppover) Taket er tekket med lappskifer. I forgrunnen ser vi en veranda. Bygningen var preget av sveitserstilens idealer. Grunnflata var på om lag 310 kvadratmeter. Boligen gjenspeilte beboerens sosiale posisjon som velstående «bygdehøvding». I kjelleretasjen var det bryggerhus med fasiliteter for vasking og baking, stryke- og baderom, husholdningskjellere og potetlager. I første etasje var det kjøkken, spisestue, dagligstue, en del soverom, samt drengestue og ganger. Også i andre etasje var det soverom, både for gardens egne «piker» og for Tollef Kildes gjester. Her var det også en stor festsal. Også på loftet var det et soverom med en altan foran. Ellers ble denne øvre delen av bygningen brukt til lagerformål, blant annet for klær. Bildet er tatt mot den drøyt 9 meter lange og 2,5 meter brede verandaen på bygningens vestside.
Title«Kilde» (Innskrift på albumark med bildemontasje fra Kilde i Åmot, GFFF-album 70, bilde nr. 56)
En oppklebet kopi av dette fotografiet finnes i Glomma fellesfløtingsforenings (Christiania Tømmerdirektions) album nr. 70 (bilde nr. 56). I likhet med de fleste andre opptakene i disse albumene er bildet antakelig tatt av en av organisasjonens funksjonærer i forbindelse med befaringsreiser langs fløtingsvassdragene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».