Såkalt strøvelte ved Høymodammen i Julussvassdraget i Elverum kommune i Hedmark, fotografert vinteren 1927. Med de lange fløtingsdistansene man hadde i Glommavassdraget var det øn...
Subject
Såkalt strøvelte ved Høymodammen i Julussvassdraget i Elverum kommune i Hedmark, fotografert vinteren 1927. Med de lange fløtingsdistansene man hadde i Glommavassdraget var det ønskelig at tømmeret fikk en forsiktigf tørk, før det ble slått på vassdragene. En av måtene å løse dette på, var den vi ser på dette fotografiet. Tømmerkjørerne la først et par stokker på elvebrinken, vinkelrett på vassdragets strømretning. Oppå dette underlaget la de ei «flo» av tømmerstokker, tett inntil hverandre og parallelt med strømretningen. Slik fortsatte de, med to «strøstokker» på tvers og floer på langs, inntil strøvelta var høy nok. Denne tilleggingsmåten gjorde det enkelt å rulle stokkene uti vassdraget når vannstanden var høvelig for å starte fløtinga. Denne strøvelta var ikke helt vellykket fordi den ble lagt for langt fram på elvebrinken, slik at noen av stokkene i frontpartiet raste ut lenge før det var aktuelt å foreta noe utislag.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».