Landskapsbilde fra Visterflo i Tune i Østfold. Opptaket er fra 1921, og fotografen har stått på et høydedrag sørøst for den vika der tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vest...
Landskapsbilde fra Visterflo i Tune i Østfold. Opptaket er fra 1921, og fotografen har stått på et høydedrag sørøst for den vika der tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp hadde sitt utløp i Visterflo. Vi skimter bygningene ved utløpet av kanalen fra tømmertunnelen til høyre i bildet. Mosemaskinene som buntet tømmeret for videre sleping er derimot skjult bak toppene på en del bartrær i forgrunnen. Vi ser imidlertid godt hvordan vannspeilet er dekt av ferdigmoset tømmer, klart for buksering mot Fredrikstad og kanskje også mot trelast- og treforedlingsbedrifter ellers i Oslofjord-området. I bakgrunnen ser vi deler av Eidsberget.
Planene om en tømmertunnel som skulle gjøre Glommas vestre løp - med Mingevann, Isnesfjorden, Visterflo og Rolvsøysund - til den mest brukte fløtingsleden i Nedre Glomma, ble lansert i 1905. For å realisere dette prosjektet måtte det bygges en cirka tre kilometer lang passasje - dels innsprengt i fjell - mellom Toppen eller Svartedal ytterst i Isnesfjorsden og Eidsvika i Viserflo. Fredrikstad Tømmerdirektion fikk myndighetenes konsesjon for prosjektet våren 1905. Det nye tømmerløpet skulle etter planene bli 3 170 meter langt, hvorav 2 602 meter skulle sprenges inn i fjell, resten skulle gå i jordskjæring. Lengden ble imidlertid justert noe etter at innslagspunktet i Isnesfjorden ble noe flyttet for å få berg som egnet seg for tunnelsprenging. Høydeforskjellen på de to vannspeilene som skulle forbindes med hverandre var på cirka 20 meter. Opprinnelig tenkte man seg at anleggstida måtte bli fire-fem år, men ved å legge inn to synker langs traseen, som det kunne sprenges fra, ble anleggstida redusert til to år. Sprengearbeidene var ferdige høsten 1908. Deretter ble det bygd ei tømmerrenne av tre inne i tunnelen og ei inntakssluse ved Isnesfjorden, som skulle kunne justeres med vekslende vannstand. På Eidet ble det bygd to mosemaskiner for bunting av tømmeret. Anlegget ble satt i drift i 1909.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».