Panorama fra Seimsjøen, en av sidearmene i Storsjøen i Odalen.
I mellomkrigstida foregikk det en del såkalt «dynamittfiske» i Seimsjøen. Den 10. august 1934 skrev Kongsvinger Arbeiderblad om denne virksomheten:
«Dynamittfisket i Storsjøen.
De ...
I mellomkrigstida foregikk det en del såkalt «dynamittfiske» i Seimsjøen. Den 10. august 1934 skrev Kongsvinger Arbeiderblad om denne virksomheten:
«Dynamittfisket i Storsjøen.
Det blir nu truffet foranstaltninger for å få stanset trafikken.
Det er i de senere år foregått ikke så liten dynamittskytning i Seimsjøen og Storsjøen i Odalen. Sprengningene blir vesentlig foretatt på utlagte vaser. Disse vasene består av ferske bar- og løstrær, som blir nedsenket med sten på bunnen. På disse vaser gyter fisken og yngelen blir der til den blir voksen, vesentlig fordi der blir åte omkring vasene. Slippes der så ned noen dynamittpatroner blir ikke alene fisken ihjelsprengt, men selve vasen blir ødelagt. Da det er en mengde småbrukere, særlig langs vestsiden av sjøen, som ikke har så liten inntekt av disse vasene sine, er det stor synd at de blir ødelagt. Dynamittfiske er straffbart og der er nu igangsatt efterforskning for om mulig å komme dette svineri til livs.»
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».