Fra Rånåsfoss i Nes kommune på Øvre Romerike. Før de store kraftutbyggingenes tid var Rånåsfossen fellesnavnet på en nesten fire kilometer lang strekning der Glomma gikk i stadige...
SubjectFra Rånåsfoss i Nes kommune på Øvre Romerike. Før de store kraftutbyggingenes tid var Rånåsfossen fellesnavnet på en nesten fire kilometer lang strekning der Glomma gikk i stadige stryk og småfosser over en strekning på bortimot fire kilometer og med et samlet fall på om lag 12 meter. Elvefaret later til å ha vært svært bergrikt, noe som kunne skape problemer ved lavvann, da fløtingstømmeret hade lett for å sette seg fast på steinskjær, ikke minst ved synkende vannstand. I perioden 1918-1922 ble det imidlertid bygd et kraftverk med en stor dam på dette stedet, noe som endret elveleiet ovenfor dammen til et ti kvadratkilometer stort, drøyt to mil langt vannbasseng. For å sikre tømmeret en passasje forbi kraftverksdammen ble det bygd ei 800 meter lang tømmerrenne med en kapasitet på 180 000 tømmerstokker i døgnet ved den vestre elvebredden. Lensestokkene som fløt på vannspeilet da dette fotografiet ble tatt skulle antakelig lede fløtingstømmeret mot denne renna. Hengebrua ovenfor lensa ble bygd i 1927 for å dekke kraftverkets behov og for å muliggjøre lokaltrafikk på tvers av elveleiet. I høyre halvdel av bildeflata, i forgrunnen ser vi Kongsvingerbanen med Rånåsfoss stasjon. Denne stasjonen ble bygd i 1918, noenlunde samtidig med at kraftutbygginga ved Rånåsfoss startet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. Dette fotografiet er fra album nr. 5.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».