Elveleiet i elva Vinstra, fotografert med nedovervendt kamera fra ei bru ved vassdragets utløp fra sjøen Olstappen i Skåbu i Nord-Fron. Bildet ble tatt i april 1954, da det pågikk ...
I 1942 fikk Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å foreta ei midlertidig regulering av Olstappen i Vinstravassdraget. Konsesjonen gjaldt for 5 år. Da denne perioden ...
I 1942 fikk Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å foreta ei midlertidig regulering av Olstappen i Vinstravassdraget. Konsesjonen gjaldt for 5 år. Da denne perioden gikk mot slutten, søkte Brukseierforeningen om å få foreta varige reguleringer ved Olstappen. Tanken var å fortsette å bruke en fløtingsdam som var reist ved Olstappens utløp i forbindelse med Bygdin-reguleringa (konsesjon for varig utbygging i 1928). Med denne løsningen kunne Brukseierforeningen heve vannspeilet i Olstappen 2,2 meter og dermed skape et magasin på cirka 4 millioner kubikkmeter. Utbyggerne poengterte at magasinet ville bli betydningsfullt for å kunne kontrollere vannføringa ved Kamfoss kraftstasjon samtidig som det ville åpne muligheter for mer effektiv utnytting av ovenforliggende magasiner som vare etablert ved reguleringa av Bygdin. I saksframlegget for stortinget ble Glomma fellesfløtingsforenings holdning til dette prosjektet referert slik:
«Glomma fellesfløtningsforening fremholder i uttalelse 23. februar 1946 angående Olstappen at dammen der ble bygd for fløtningens skyld, som kompensasjon for den skade Bygdinreguleringen medførte. Dammen er en betingelse for at fløtningen kan foregå i Vinstra, nå så meget mer som også vatna nedenfor Bygdin reguleres.
Fløtningsforeningen antar at Brukseierforeningen er enig i dette og henviser til at det i søknaden anføres at «Fløtningen anses ikke skadelidende» og at det i forslaget til manøvreringsreglement heter: «Dog skal fløtningen beholde sin rett til å disponere dam og magasin i fløtningsøyemed», (jfrt. pkt. 2 siste punktum).
Med denne bestemmelse i reglementet finner Fellesfløtningsforeningen for svak. Foreningen har gjort bitre erfaringer i så henseende, idet Hamar, Vang og Furnes kraftselskap (Kamfoss) helt ulovlig har grepet inn i fløtningens disposisjon. Den forslår derfor at reglementets pkt. 2, siste punktum gis følgende ordlyd:
«Dog skal fløtningen beholde sin uinnskrenkede enerett til å disponere dam og magasin i den tid fløtning i Vinstravassdraget foregår og inntil dette er utfløtt i Lågen.»
Fellesfløtningsforeningen nevner at Brukseierforeningen ikke må tilbakeholde vann i magasinene ovenfor Olstappen i den ustrekning at det blir for lite vann til disposisjon for fløtningen.
Hva dammen angår fremholdes at det i sin tid oppnåddes overenskomst med Brukseierforeningen om at den skulle bygge fløtningsdam ved Olstappen som kompensasjon i anledning Bygdinreguleringen. Fløtningen mente at denne kompensasjon også skulle vedlikeholdes i konsesjonstiden av Brukseierforeningen, hvilket denne bestred, og saken gikk til skjønn. Efter forhandlinger gikk Vinstrafløtningen med på at den skulle bidra med kr. 200 årlig til dammens vedlikehold og overta vedlikehold og fornyelse av damnålene. Dette ble også skjønnets avgjørelse.
Da fløtningsbudsjettet i Vinstra er meget begrenset og omkostningene pr. m3 forholdsvis store tynger disse vedlikeholdsutgifter ganske meget på fløtningen. I betraktning av at fløtningen disponerer dammen en kort tid og at den slitasje fløtningen forårsaker blir helt inferiør i forhold til det slit som reguleringen vil forvolde, mener Fellesfløtningsforeningen at fløtningens vedlikehold av nåler i hvert fall må bortfalle og at Brukseierforeningen bidrar med penger til dammens vedlikehold.
Fellesfløtningsforeningen ber om at også dette spørsmål om mulig tas opp til løsning.»
Glomma fellesfløtingsforenings behov for tilstrekkelig fløtingsvann ble presisert i paragraf 2 i det såkalte manøvreringsreglementet:
«Vannslippingen skal fortrinnsvis skje etter behovet hos de nærmest nedenforliggende bruk som deltar i reguleringen eller får tillatelse til å bruke reguleringsvannet. Dog skal fløtningen beholde sin rett til uavkortet å disponere dam og magasin for fløtningen i Vinstra.»
Glommens og Lågens Brukseierforening fikk konsesjon på det prosjekterte reguleringsprosjektet i 1948. Alt i 1950 søkte utbyggerne om å få oppskalere reguleringa. På dette tidspunktet ønsket utbyggerne å øke damhøyden med ytterligere 10,8 meter, slik at total reguleringshøyde ble 13 meter. Tiltaket skulle gagne Vinstra kraftverk, som tilhørte Oslo kommune (2/3) og Hamar, Vang og Furnes kraftselskap (1/3). Framtida for fløtinga kunne i første omgang virke noe uavklart: «Det avgis vann til fløtningen i samsvar med hva der måtte bli bestemt ved overenskomst eller i medhold av vassdragsreguleringslovens § 19.»
Subject
Elveleiet i elva Vinstra, fotografert med nedovervendt kamera fra ei bru ved vassdragets utløp fra sjøen Olstappen i Skåbu i Nord-Fron. Bildet ble tatt i april 1954, da det pågikk et stort dambyggingsarbeid på dette stedet. Vi ser ned på et tørrlagt elveleie omgitt av betongfundamenter, men også noe som ser ut til å ha vært et tørrmurt brukar. Det også en del forskalingsmaterialer i det som på dette tidspunktet må ha vært et anleggsområde.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».