Tømmerking på Storsjøen i Rendalen vinteren 1928. Fotografiet viser en del barket fløtingsvirke som var lagt ut over den islagte sjøflata i floer. Et par merkerlag var i ferd med...
Under et møte i Åmot bondelag i romjula 1935, der disponent Aarsrud i Glommens salgsforening holdt foredrag, oppsto det diskusjon om blant annet tømmertillegging på is. Lokalavisa ...
Under et møte i Åmot bondelag i romjula 1935, der disponent Aarsrud i Glommens salgsforening holdt foredrag, oppsto det diskusjon om blant annet tømmertillegging på is. Lokalavisa Østlendingen refererte meningsutvekslingene om dette temaet slik:
«Chr. Skrokbæk [Christian Skrokbæk [1874-1959), gardbruker i Åmot] kom inn på de siste bestemmelser om tillegging av tømmer. Vi har nu fått forbud mot tillegging på vann gjeldene på praktisk talt alle åer i Sør-Østerdal. Det gjelder også for eksempel Nordre Osa, hvor tillegging på is er den absolutt beste fremgangsmåte for minst to tredjedeler av åa, – når man bare ikke legger til før litt ut på vinteren. På hvilken kåte er disse til dels meget meningsløse bestemmelser blitt til?
Overrettssakfører Krog [Aksel Olav Sverre Krog (1876-1952), overrettssakfører i Elverum) minnet om at søkketømmerkomiteens innstilling høsten 1934 foreslo skjerping av bestemmelsene om tillegging av tømmer. Efter forslag av måligens organisasjon – inspektører og distriktschefer – blev regler for de forskjellige vasdrag vedtat. Hvis det senere er sendt ut cirkulærer, så er det gjort som rene administrative forføininger. Det er klart at målingens direksjonsmedlemmer ikke kan sitte inne med spesiell lokalkjennskap til de mange åer og vann vi har i det store distrikt, og at vi derfor for en stor del må stole på målingens funksjonærer. Men er det noe som er galt, må det kunne forhandles for å få det rettet.
Skrokbæk gikk efter dette ut fra at det var tømmermålingens funksjonærer som hadde truffet bestemmelsen forsåvidt angår Nordre Osa. De må da kjenne dette vassdrag dårlig, fordi den bestemmelse som er truffet, er stikk motsatt av det som burde gjøres. Det fordyrer tilleggingen og gir dårligere tørk. …»
SubjectTømmerking på Storsjøen i Rendalen vinteren 1928. Fotografiet viser en del barket fløtingsvirke som var lagt ut over den islagte sjøflata i floer. Et par merkerlag var i ferd med å måle stokkene og påføre dem tømmerkjøperens identifikasjonssymbol ved hjelp av merkeøkser. Denne tilleggingsmåten var omdiskutert fordi tømmeret mange steder ble kjørt tidlig ut på isen, der det kunne komme overvann. Konsekvensen ble lett at tømmeret ble gjennomtrukket av fuktighet, og dermed ble det mye «søkketømmer» når fløtingsdistansene var lange, som fra Rendalen til industrien i Sarpsborg- og Fredrikstad-regionen. Derfor ønsket ledelsen i Glomma Fellesfløtingsforening at tømmeret skulle leveres i strøvelter ved vassdragets bredder.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».