Tømmervaser i Glomma, nedenfor Brakseriedfossen i Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt fra ei opprevet bergflate på elvas østside, mot et elveparti der det var sammenpresset store...
Den 20. januar 1912 meldte avisa Solørposten dette:
«Vaaler-broerne.
Departementet foreslaar at der som utgift vedkommende Flisen-Elverumsbanens anlæg opføres bidrag til Broanlæg ...
Den 20. januar 1912 meldte avisa Solørposten dette:
«Vaaler-broerne.
Departementet foreslaar at der som utgift vedkommende Flisen-Elverumsbanens anlæg opføres bidrag til Broanlæg ved Braskerudfos og ved Eigsfos i Solør henholdsvis- kr. 65 750,00 og kr. 48 000,00 eller tilsammen kr. 113 750,00.»
I avisa Solørposten den 12. november 1912 finner vi denne annonsen:
«Skjøn.
Efter begjæring av veidirektøren paa det offentliges vegne avholdes skjøn efter vasdragsloven 1ste juli 1887 §§ 7 og 8 for projekterte broanlæg over Glommen ved Braskerudfos st. og ved Eigsfos pr. Vaaler st. (Elverum-Flisen-banen), til avgjørelse av, hvorledes broanlæggene bør indrettes i forhold til den almindelige færdsel og fløtning og til mulige andre vasdragsinteresser. Skjønsforretningen er berammet til 3dje december 1912 kl. 12 ½ em. Retten sættes i Vaaler kommunehus.
Til at møte ved skjønsforretningen varsles herved enhver, der maatte ha færsels-, fløtnings- eller andre vasdragsinteresser ved omhandlede brosteder.
Kristiania 7de november 1912.
For regjeringsadvokaten
Johannes Berg, advokat»
Den 6. desember 1912 ble det innhentet anbud på …, blant annet i avisa «Indlandsposten»:
«Broskjøn avholdtes Onsdag for Broerne ved Braskerudfos og Eigsfos i Vaaler. Begge Broer skal bygges av Jern med Stenunderlag og med et Brokar ute i Elven.»
Den 2. juni 1913 sto dette i Hedemarkens Amtstidende:
«Vaaler Sparebanks Forstanderskap bevilget Lørdag 5 000 Kroner av Bankens Overskud fra forrige Aars Drift til Broerne ved Eigsfos og Braskerudfos. Der er tidligere bevilget 20 000 Kroner av Banken til disse Broer. …»
Tømmervaser i Glomma, nedenfor Brakseriedfossen i Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt fra ei opprevet bergflate på elvas østside, mot et elveparti der det var sammenpresset store mengder barket fløtingstømmer, antakelig på et steinskjær i elveløpet. På opptakstidspunktet var det lav vannføring og lite strøm i elva. Det er grunn til å tro at de avbildete tømmervasene hadde bygd seg opp under synkende flomvannstand. Fotografiet skal være tatt i 1920, som var et år med høykonjunktur og spesielt mye tømmer i vassdraget.
Braskereidfossen hadde et samlet fall på 7 meter. Fossen var fra gammelt av kjent som en lokalitet der fløtingsvirket - uansett vannføring - hadde lett for å sette seg fast på steinskjær i sjølve fossen og i ei stor bakevje nedenfor. En del av steinskjærene ble vekksprengt alt på slutten av 1800-tallet, men dette eliminerte ikke haugdannelsene på dette stedet. På det avbildete stedet ble det i andre halvdel av 1970-åra bygd et kraftverk som utnyttet Braskereidsfossens fallhøyde på om lag 9,5 meter.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».