Tømmervaser, haugdannelser, i Braskereidfossen i Glomma i Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt mot en bergknaus i elveløpet der det sto en mann. Bak ham skimter vi en ei enorm an...
Tømmervaser, haugdannelser, i Braskereidfossen i Glomma i Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt mot en bergknaus i elveløpet der det sto en mann. Bak ham skimter vi en ei enorm ansamling av tømmerstokker som sprikte i mange retninger. Dette var sannsynligvis et resultat av at noen stokker hadde hektet seg fast i oppstikkende steinskjær i elveleiet. I og med at disse ikke ble fjernet raskt, kom det mer fløtingsvirke ovenfra. Strømmen i elva og tyngden av tømmermassene bidro til å presse virket sammen, slik dette fotografiet illustrerer.
Braskereidfossen hadde før utbyggingsprosjektenes tid et fall på cirka sju meter. Steinskjær i elveløpet bidro i lavvannsperioder til at fløtingsvirket lett satte seg fast i denne fossen. I det året dette fotografiet ble tatt, i 1920, var det uvanlig mye fløtingsvirke i Glomma. På strekningen mellom Rena og Eidsfoss var det innmerket 296 447 stokker, men det lå også igjen hele 102 609 stokker i og ved elva etter foregående fløtingssesong. I tillegg kom 939 113 stokker fra vassdragene nord for Rena. I praksis betydde dette at det var hele 1 338 169 tømmerstokker som skulle passere Braskereidfossen våren 1920. Til tross for problemer, som haugen på fotografiet er et eksempel på, var det bare en liten andel (1,2 %) av tømmeret som ble liggende igjen i eller ved den ovenforliggende delen av Glommavassdraget i 1920.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforetning om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».