Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Fra «Tronget» eller «Trånget», et trangt, berglendt gjel i elva i Tromsa, i Fåvang i Ringebu i Gudbrandsdalen. Sentralt i bildet ser vi hvordan noe av tømmeret hadde satt seg fast ...

About the object

IdentifierSJF.1989-04235
Avbildet stedNorge Oppland Ringebu Tromsa
Specific subject termsElv Vassdrag Tømmerfløting Tømmervase
Subject
Fra «Tronget» eller «Trånget», et trangt, berglendt gjel i elva i Tromsa, i Fåvang i Ringebu i Gudbrandsdalen. Sentralt i bildet ser vi hvordan noe av tømmeret hadde satt seg fast i den trange passasjen. Tromsa er 32 drøyt 3 mil lang og har et nedslagsfelt på bortimot 340 kvadratkilometer. Den nedre delen av vassdraget er trang, bratt og svingete. Derfor var det lenge en utbredt oppfatning at Tromsa ikke var fløtbar. Enkelte år tok man likevel sjansen.

1941 var en vanskelig fløtingssesong, for det kom ingen skikkelig flom. Følgelig ble det noe tømmer som ikke ble utfløtt. I Gudbrandsdalen gjaldt dette elvene Sjoa, Vinstra, Våla og Tromsa, der dette fotografiet er tatt. Dette året var det innmeldt 874 000 stokker med et samlet volum på 152 000 kubikkmeter fra Gudbrandsdalen og Mjøsbygdene. Cirka 45 prosent av dette tømmeret var solgt til lokale bedrifter, resten skulle fløtes lengre nedover vassdraget.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
- Fotografering: 1941
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Avbildet stedNorge Oppland Ringebu Gudbrandsdalen Fåvang Tromsasikker
- Aksesjon: 1985
- Eierskap
- Eierskap: 1941 - 1985