Fra øvre del av Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune på Romerike. Fotografiet skal være tatt i juni 1931, fra en posisjon over kanalen som førte driftsvann inn til Funn...
SubjectFra øvre del av Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune på Romerike. Fotografiet skal være tatt i juni 1931, fra en posisjon over kanalen som førte driftsvann inn til Funnefoss tresliperi, langs elvas nordre bredd. Her var det, antakelig av hensyn til den nevnte kanalen og for å heve vannspeilet i det ovenforliggende elveløpet, bygd en terskeldam. På vannspeilet til venstre i bildet skimter vi ei lense som antakelig skulle holde kanalen fri for tømmer. Desto mer tømmer hadde det hopet seg opp til høyre i bildet, ovenfor noe som kan se ut til å ha vært en taubanebukk sentralt i elveløpet, og på steinører i fosseløpet nedenfor terskeldammen. Funnefossen har et fall på bortimot 11 meter over en strekning å på drøyt 800 meter. I den øvre delen av fossen, var det en liten holme (som ligger til høyre for dette bildeutsnittet). For fløterne var det et mål å lede tømmeret nordvest for denne holmen ved hjelp av lenser. Også der var imidlertid fløtingsforholdene ved lavvann vanskelige, noe tømmervasen til høyre i dette bildet illustrerer.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».