Opphopning av fløtingstømmer i Norsfossen. Denne fossen har to fall på til sammen cirka tre meter. Noe annet som fløtingsteknisk sett påvirket forholdene på denne lokaliteten var...
SubjectOpphopning av fløtingstømmer i Norsfossen. Denne fossen har to fall på til sammen cirka tre meter. Noe annet som fløtingsteknisk sett påvirket forholdene på denne lokaliteten var at elva på en lang strekning ovenfor har et forholdsvis rett, djupt og stilleflytende løp, før den dreier ved Norsfossen. Disse forholdene kan, sammen med lav vannføring, ha ført til at det bygde seg opp slike mengder av tømmer i fossen. Det er også verdt å merke seg at en høykonjunktur i skogbruket kulminerte like før dette fotografiet ble tatt, i 1921, og følgelig var det rekordmye fløtingsvirke i vassdraget. Denne sesongen var var det merket hele 8 286 383 stokker for fløting i Glomma nord for Kongsvinger, hvorav 85 541 ble «inneliggende», noe som betød at de ikke nådde fram til kjøperne i løpet av 1921. Året etter var det innmeldte fløtingstømmeret i denne delen av vassdraget, på grunn av krakket, redusert til under ti prosent av hva det hadde vært i toppåret 1921, noe som nok også reduserte faren for at situasjoner som den vi ser på dette fotografiet skulle oppstå.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».