Brua over Flissundet i Åsnes kommune i Hedmark. Flisa er et sidevassdrag som renner inn i Glomma fra øst. I det nederste partiet, der dette fotografiet er tatt, renner elva stille ...
I 1919 heter det at brua over Flissundet var forfallen. Den måtte enten få en kostbar utbedring, ombygges eller erstattes av en ny konstruksjon. Samtidig var det et problem at fylk ...
I 1919 heter det at brua over Flissundet var forfallen. Den måtte enten få en kostbar utbedring, ombygges eller erstattes av en ny konstruksjon. Samtidig var det et problem at fylket, som veg- og brueier, var pålagt lensehold, fordi passasjen under hovedåpningen var så smal. For trafikantene var det et problem at vegtraséen på begge sider av brua var svært kupert. Disse siste momentene talte for ny veglinje og ny bru. Dette behovet ble understreket av at fylkesvegstyret bestemte seg for å forby biltrafikk over brua. Forbudet ble seinere moderert til et forbud for lastebiler, mens personbiler fikk passere på bileiernes eget ansvar. Ved årsskiftet 1919-1920 annonserte Statens vegvesen etter anbydere på stål til ei solid fagverksbru over Flissundet. Et snaut halvår seinere kunne avisene melde at vegdirektøren i sitt budsjett så for seg at nybrua kunne bygges for 359 000 kroner. Prosjektet skulle realiseres som et spleiselag mellom stat, fylke og kommune. Nybrua ble konstruert og montert av Ruuds mekaniske verksted.
Den 7. november 1923 publiserte en notis om ei ny bru over Flissundet, sannsynligvis den som avløste den avbildete brua som krysningspunkt for vegen langs Glommas østside ved passering av elva Flisa:
«Flissund bro.
Ordføreren refererte meddelelse om den foretatte overlevering av Flissund bro med tilstøtende veianlegg. Ved besiktigelsen, som blev foretatt av formannskapet, veikomiteen, fylkesmannen og representanter fra fylkesveivesenet, blev intet særlig funnet å bemerke. Herredsstyret erkjente enst. overleveringen.
Flissund bro har en lengde av 60 m. og en bredde av 4 m.»
SubjectBrua over Flissundet i Åsnes kommune i Hedmark. Flisa er et sidevassdrag som renner inn i Glomma fra øst. I det nederste partiet, der dette fotografiet er tatt, renner elva stille og rolig gjennom et landskap med sandgrunn. Brua på fotografiet ble bygd for vegen som går på østsida av Glomma. For å ta høyde for store vannstandsvariasjoner i forbindelse med flommer er brua lagt forholdsvis høyt. Teknisk sett besto den av en fagverkskonstruksjon med oppoverbuete overgurter som spenner over djupålen i Flisa. Alle bærende elementer var at tre, men oversidene av overgurtene var tekket med blikkplater. Mot fagverksdelen av brua gikk vegbanen på ei rekke av trebukker. De bukkene som sto nærmest elvefaret var beskyttet av plankeskjermer på begge sider av vassdraget. Fotografiet viser også at man hadde drevet pæler ned i sanda langsmed elvebreddene, for å ha anleggspunkter for ledelsenser, som skulle hindre at tømmeret ble vaset sammen i hauger mot land her ved brua. Med store tømmermengder i vassdraget og strid flomvannføring kunne dette ha truet hele brukonstruksjonen. Da dette fotografiet ble tatt var vannføringa lav, og det fantes knapt tømmer på elva. Den avbildete brua ble antakelig bygd i første halvdel av 1870-åra.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».