Flyfotografi fra Osøra i Åmot i Hedmark, tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Sentralt i bildeflata ser vi hvordan elva Sø...
SubjectFlyfotografi fra Osøra i Åmot i Hedmark, tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Sentralt i bildeflata ser vi hvordan elva Søndre Osa renner inn i elva Søndre Rena, i den nordøstre enden av den oppdemte Løpsjøen. Begge elevene var tømmerførende på det tidspunktet da fotografiet ble tatt. På moen der de to elvene møtes ser vi ellers en velteplass – en tømmerterminal. Hit ble det transportert tømmer med lastebiler fra hogstfelt som lå vanskeligere til i forhold til fløtingsvassdraget. Tømmeret ble slått på vannet ved hjelp av digre anleggsmaskiner når vannføringa høvde for fløting. Da dette fotografiet ble tatt lå det fortsatt en del virke i digre velter på land, klare for utislag. Øverst i bildets venstre hjørne skimter vi fagverksbrua i stål hvor Riksveg 215 krysset Søndre Osa.
I første halvdel av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glommavassdraget. Museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum tok da initiativ til noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet ville sikre et størst mulig kildemateriale knyttet til den rollen vassdraget gjennom hundrevis av år hadde spilt som transportåre for tømmer fra skogbygdene i innlandet mot tømmerbearbeidende virksomheter og eksporthavner ved kysten. Målet var i første instans å sikre et bredt utvalg av kilder til historisk kunnskap om virksomheten, deretter å bearbeide en del av disse kildene vitenskapelig i et bokprosjekt. Museet samarbeidet med Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen overlot arkivmaterialet sitt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i kontorbygget ved Fetsund lenser, der man arbeidet for å etablere et lensemuseum. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogmuseum startet, i samarbeid med lokale prosjektansatte, en ordnings- og katalogiseringsprosess, som etter at museumsidéen ble virkeliggjort i 1990 har vært videreført av personale fra lensemuseet. Fotosamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening - 72 album, samt en del «løse» bilder og noe negativmateriale - ble overført til Norsk Skogbruksmuseum, hvor det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert. Glomma fellesfløtingsforening skulle også «rydde opp etter seg» i Glomma, slik vassdragslovgivningen forutsatte. En del installasjoner ble revet, andre ble overlatt til grunneiere som fant det interessant, og flere anlegg (blant annet Fetsund lenser og Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot/Trysil i Hedmark) ble solgt for symbolske beløp med sikte på museumsutvikling. Museene fikk også overta en del driftsmateriell som ikke hadde nevneverdig omsetningsverdi. I 1980-åra var «samtidsdokumentasjon» et nytt og interessant begrep i museumssektoren, og for Norsk Skogbruksmuseum ble «Prosjekt Glomma» særlig organisert som et samtidsdokumentasjonsprosjekt med amanuensis Øivind Vestheim og fotograf OT Ljøstad som hovedaktører. I 1984 og 1985 reiste de mye langs vassdraget for å intervjue fløtere, ta fotografier og gjøre filmopptak, samt notere seg prosedyrer de mente karakteriserte fløtinga. Ljøstad fikk også anledning til å ta en del oversiktsbilder fra småfly, både i Glommavassdraget og Trysilvassdraget. Øivind Vestheim skrev seinere boka «Fløting gjennom århundrer - Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», først og fremst basert på trykte kilder, men med mange av Ljøstads fotografier som illustrasjoner. Boka ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».