Kåre Bratteggen (1910-1999) fra Innbygda i Trysil, fotografert med det utstyret og den typen klær som skogsarbeiderne i hjembygda hans brukte i Bratteggens ungdomsår. Vi ser Bratt...

I Geir Hovensjøs artikkel «Skogsarbeiderklær» i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 8 (1976-1977) beskrives klesskikken i det miljøet Kåre Bratteggen kom fra slik:

«Overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning kommer tydelig til syne i måten skogsarbeiderne skaffet seg klær på. Fram til et stykke etter århundreskriftet kan en si at hovedparten av arbeidsklærne ble tilvirket i hjemmene eller av lokale håndverkere, men etter at konfeksjons- og skotøyindustrien fikk sine produkter ut på markedet, ble en stadig større del av påkledningen kjøpt.

Dette er hovedtendensen, men bildet blir mye mer nyansert hvis en ser på hvordan den enkelte husholdningen ordnet sin forsyning av klær. Et eksempel er ekteparet Bergny [1904-1996] og Halvor Bratteggen [1900-1977] fra Trysil. Halvor drev som tømmerkjører i perioden 1920-70, og hans kone lagde så å si alt han trengte av arbeidsklær og finklær, og dette gjaldt vel og merke helt fram til 70-åra. En så stor grad av sjølforsyning er ikke typisk så langt fram i tida, men eksempelet viser godt hvilke deler av påkledningen som lot seg tilvirke i hjemmene, og det kan også gi inntrykk av hvordan det var vanlig for de fleste å skaffe seg klær lenger tilbake i tida.

Bratteggens var småbrukere, og dette har vært ganske vanlig for skogsarbeiderfamilier. Spesielt tømmerkjøring passet godt i kombinasjon med småbruksdrift, fordi en da kunne utnytte hestene hele året. Skogsarbeidet ga kanskje størsteparten av kontantinntektene, mens småbruket produserte en stor del av livets nødvendigheter.

Småbruksdriften hadde betydning for en families anledning til å produsere sine klær hjemme. Bratteggens holdt sauer og geiter, og kunne dermed holde seg sjøl med ull og ragg, og også ku- og hestehår kunne i enkelte tilfelle utnyttes. Bergny spant ullgarnet som trengtes til veving og strikking, og til sokkegarn ble ull og ragg spunnet sammen. Det tregtes også mye bomullsgarn, og dette måtte selvfølgelig kjøpes.

Bergny vevde mesteparten av tøyet sjøl, og tidligere var det vanlig at det sto vevstoler i de fleste hjem. Hun forteller: «Det var vanlig at folk vevde sjøl. De vevde alt de trengte, både til klær, sengetøy og håndklær. Det var lite penger å kjøpe for, så de vevde alt som skulle være i huset.»

Collapse text