Elvelandskap i Gøyst, et vassdrag i Tinn i Telemark. Fotografiet ble tatt i 1927, i nærheten av Nørstegard, ovenfor Ullern bru. Disse stedene ligger ved den nedre delen av Gøyst,...
Elvelandskap i Gøyst, et vassdrag i Tinn i Telemark. Fotografiet ble tatt i 1927, i nærheten av Nørstegard, ovenfor Ullern bru. Disse stedene ligger ved den nedre delen av Gøyst, der dalføret er forholdsvis flatbotnet og vidt. Vi ser da også at elveløpet er forholdsvis vidt, men at det på opptakstidspunktet bare gikk vann i djupålen til høyre i bildet. Til venstre i bildet har flomvann skylt med seg humusjorda, slik at det som er blitt liggende igjen er ei stein- og grusør, der fløtingstømmeret antakelig hadde lett for å sette seg fast. Da dette fotografiet ble tatt var imidlertid tømmeret utfløtet. 1927 var et flomår da vannmassene i elevene i Skiensvassdraget gjorde betydelig skade på tilstøtende åker- og engarealer mange steder. I rapporten dette fotografiet er hentet fra heter det om Gøyst at «… Flommene er ofte voldsomme og kommer meget hurtig. Den har derfor foraarsaket betydelige elvebrudd og tilsvarende avleiringer, spesielt i 1. rote, hvor grunnen er utelukkende aur og sand. I storflommen i 1927 tok elven igjen det leie den forlot i flommen 1879 og voldte betydelig skade på eiendommene i 1. rote.» Antakelig er det dette fotografen har forsøkt å dokumentere med dette fotografiet. Gøyst var fløtbar fra det stedet der Nysetåa og Gjerdøla løper sammen, cirka 10 kilometer fra elveosen i nordenden av Tinnsjøen. På denne strekningen var det et samlet fall på cirka 260 meter. Fløtinga her var fordelt på tre roter, og den sysselsatte cirka ti mann i sesongen.
Subject Elvelandskap i Gøyst, et vassdrag i Tinn i Telemark. Fotografiet ble tatt i 1927, i nærheten av Nørstegard, ovenfor Ullern bru. Disse stedene ligger ved den nedre delen av Gøyst, der dalføret er forholdsvis flatbotnet og vidt. Vi ser da også at elveløpet er forholdsvis vidt, men at det på opptakstidspunktet bare gikk vann i djupålen til høyre i bildet. Til venstre i bildet har flomvann skylt med seg humusjorda, slik at det som er blitt liggende igjen er ei stein- og grusør, der fløtingstømmeret antakelig hadde lett for å sette seg fast. Da dette fotografiet ble tatt var imidlertid tømmeret utfløtet. 1927 var et flomår da vannmassene i elevene i Skiensvassdraget gjorde betydelig skade på tilstøtende åker- og engarealer mange steder. I rapporten dette fotografiet er hentet fra heter det om Gøyst at «… Flommene er ofte voldsomme og kommer meget hurtig. Den har derfor foraarsaket betydelige elvebrudd og tilsvarende avleiringer, spesielt i 1. rote, hvor grunnen er utelukkende aur og sand. I storflommen i 1927 tok elven igjen det leie den forlot i flommen 1879 og voldte betydelig skade på eiendommene i 1. rote.» Antakelig er det dette fotografen har forsøkt å dokumentere med dette fotografiet. Gøyst var fløtbar fra det stedet der Nysetåa og Gjerdøla løper sammen, cirka 10 kilometer fra elveosen i nordenden av Tinnsjøen. På denne strekningen var det et samlet fall på cirka 260 meter. Fløtinga her var fordelt på tre roter, og den sysselsatte cirka ti mann i sesongen.
Dette fotografiet en av flere fotografiske kopier i lite format (cirka 10,5 X 6 centimeter) som er innlimt i en kopi av en rapport med tittelen «Tinns vasdrag» som befinner seg i arkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening (ARK-1044, Db, 55A). Ingeniør og fløtingsinspektør Frithjof Rosnæss har signert rapporten, og det er nærliggende å anta at han også har tatt fotografiene under sine befaringsreiser i fløtingsdistriktet han hadde ansvar for, Øst-Telemark.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».