Delvis nediset tømmer på Glåma ved Hanestad i Rendalen vinteren 1941. Virket var lagt i flakvelter, som bestå av ett lag med parallelle stokker, vinkelrett på et par underlagsstokk...

Lørdag 13. november 1937 sto denne teksten i avisa Østlendingen:

«Tømmerets flyteevne må bedres så svinnprosenten kan bringes ned og fløtningsomkostningene reduceres.
På 20 år er fløtningstiden i Glåma bragt ned med over 1 måned i gjennemsnitt.
På 16 år er brukt over 5 mill. kr. til åforbedringer i Glåmas hovedvassdrag og tverrelver.
For Østlendingens skogbruksnummer av fløtningsdirektør Johannessen.

Hr. redaktør!
Jeg skal gjerne efterkomme Deres anmodning om å skrive litt om «Den viktigste opgave i norsk skogbruk», men ber om å få lov til å begrense opgaven til det område innen hvilket jeg har befatning med skogens avkastning.
Innen dette område er uten sammenligning tømmerets behandling i den hensikt å skaffe det den beste flyteevne, den helt dominerende.
Under fløtningen optrer der et svinn og den største del av dette svinn må antas å ligge i søkk. Denne svinnprosent må bringes ned til det minst mulige, og da det er betinget av flyteevnen må det legges mest mulig arbeide for å skaffe flyteevnen tilveie, og det må gjøres før tømmeret kommer i vannet.
Fra det øieblikk av at tømmerstokken er ferdighugget må den legges så den kan tørke. Tillegging på veltene kå skje i enkelt flake og skje således at tømmeret legges op fra bakken – helst på faste underlag, hvor det man skje – så sol og vind kan tørke det. Hvis det må tillegges i flere høider, må floringen skje så det kan komme luft og vind innunder dem og så det derved blir luftcirkulasjon. Der må skaffes tørre og gode tilleggsplasser hvor tømmeret kan tillegges så høit at det ikke behøver å komme i vann før nødvendig.
Det er gjort overordentlig meget i denne henseende gjennem de senere pr, men der er meget tilbake.
For tømmermottageren er dette av betydning det enkelte år, men i de mange år for produsentene. Dess mindre tapsrisikoen er, dess bedre må tømmerprisen kunne bli. Tømmerets flyteevne har også betydning for fløtningsomkostningene, som er minst når tømmeret flyter best.
Også for fløtningen er det hovedoppgaven å få tømmeret fremtransportert med minst mulig svinn og for denne er det derfor noe av det viktigste å innskrenke den tid tømmeret er i vannet til den kortest mulige. Det har vært arbeidet herpå gjennem mange år tilbake og vi har i Glåma de siste 20 år å innskrenke tiden med over 1 måned i gjennemsnitt. Men dermed er selvfølgelig ikke opgaven løst, men man må fortsette dette arbeid.
En del av svinnprosenten er forårsaket ved brekk. I de vassdrag hvor det går isganger, er det derfor om å gjøre å få tømmeret tillagt så høit, at isgangene som forårsaker megen brekk, ikke kan ta tømmeret med.
Det viktigste man kan gjøre i fløtningen, både for å gjøre brekken mindre og for å innkorte fløtningstiden er å utføre åforbedringsarbeider.
Siden ordningen med sammenslutning av tverrelvene som medlemmer i Glommens fellesfløtningsforening blev gjennemført i 1919, hvorved tverrelvene fikk lettere adgang til lånemidler, har dette åforbedringsarbeide tat et mektig opsving og der er i tverelvene til Glåma i de siste 16 år, 1921-36, anvendt kr. 1 766 000,00 hertil.
I samme tidsrum er det i hovedvassdragene ovenfor Øyeren anvendt kr. 3 570 940,00. Til sammen altså kr. 333 666,00 i gjennemsnitt pr. år. Men det står meget tilbake å gjøre. Og det er ingen pengeanbringelser som gir bedre utbytte. Bare gjennem billigere fløtning forrenter og amortiserer de anvendte beløp sig på kort tid. Og en derved opnådd reduksjon av svinnprosenten vil dobbelt skaffe tilbakebetaling av beløpene til dem som har ydet dem.

Vinderen 7. november 1937.
Johs. Johannesen.
Fløtningsdirektør.»

Collapse text